Marina er en 24 år gammel jente, halvt walisisk og halvt gresk, som nettopp har sluppet sitt første studioalbum The Family Jewels. Og når man entrer den minste scena på Øyafestivalen, har man kanskje litt ekstra å bevise. Det virket som om Marina var klar for å utmerke seg, ved å skifte mellom flere antrekk, bruke store solbriller og ta med seg store hamburgere på scenen. Den teatralske personligheten hennes kan få alle og enhver nysgjerrig. Mindre interessant er det heller ikke at sjangeren ligger et sted mellom elektropop, new wave, punk og disco.
På låten I am not a Robot klarte hun å bygge opp en god dansestemning, og det gjorde hun også på låten Champaign som er en av hennes siste hitter. Deretter gikk bandet av scena, og Marina ble sittende alene igjen foran pianoet. Hun spilte Obsessions, som egentlig er en ganske sjarmerende indieballade. Dessverre ble hun noe overdøvet av naboscenen, og hun mistet litt av oppmerksomheten.
Dessverre låt vokalen ikke like bra som den gjør på hennes plate. Den låt skjærende og skarp, og Marina beklaget seg svært ofte over at stemmen ikke var på topp i dag. Det hele endte med at hun faktisk måtte kutte en låt i settet, på grunn av stemmeproblemer. Hun avsluttet da istedenfor med låta Guilty, og outroen foregikk uten Marina.
- You're all diamonds. Thank you for bearing with me. Det ble Marinas siste ord på scenen i Vika.
