Gutta entrer scenen og det går ikke mange sekunder før både Pete og Carl har tent hver sin sigarett og setter i gang med en meget skranglete versjon av Horrorshow. Det er en perfekt åpningslåt og gutta ser ut til å trives på scenen. Carl Barat hopper rundt mens Gary Powell smiler stort bak trommesettet.
Videre følger The Delaney og Vertigo på før Pete Doherty plutselig stormer av scenen med Carl løpende etter. Alle rundt meg ser ut som store spørsmålstegn men vi får senere vite at det var på grunn av sikkerheten at de ble bedt om å komme seg av scenen noen minutter. Der hvor jeg står i frontpiten er det i hvert fall vanskelig å holde balansen så det er nok ikke så rart.
Etter noen minutter kommer gutta ut igjen og setter i gang med Last Post On The Bugle. Det låter virkelig bra selv om det noen ganger blir i overkant skranglete. Pete glemmer en del tekster og bommer litt i blant men hva gjør vel det når 70 000 mennesker kan hvert eneste ord. Jeg har aldri hørt en slik allsang som den som ble fremkalt på låter som Music When The Lights Go Out, Boys In The Band og Don't Look Back Into The Sun. Enormt.
En fantastisk versjon av Death On The Stairs fra debutplaten Up The Bracket bringer bare stemningen videre opp. Pete Doherty ber folk være forsiktig og ikke tråkke på folk som ligger nede.
Etter en drøy time og atten låter var det slutt men for en energiutblåsing det var fra den store scenen og det var ingen som ikke ble rørt da de to kranglefantene Pete og Carl ga hverandre en stor klem etter avslutningslåten I Get Along. Så blir det spennende å se om "The Likely Lads" greier å holde sammen lenge eller om dette er den definitive slutten. En perfekt konsert var det i alle fall.
The Libertines
