Mark Hoppus og Tom DeLonge ser ut slik de alltid har gjort bortsett fra at man kan skimte litt rynker rundt Marks øyne og et hårfeste som begynner å forsvinne oppover pannen. Men det er virkelig blink-182 som står på scenen og de låter ærlig talt bedre live enn jeg noen gang kan huske fra de mange live-opptakene jeg pleide å kikke på for rundt ti år siden.
The Rock Show og What's My Age Again får det til å koke enda mer i den enorme menneskemengden og det er allsang på høyt nivå. Gutta i blink ble gjenforent ifjor etter at trommis Travis Barker var involvert i en flyulykke som fikk dem til å glemme hva det var de kranglet om.
Mark og Tom snakker masse med publikum mellom sangene. Det er vitser om ereksjoner og mødre men også et band som virker enormt tilfreds med å stå på scenen igjen. Tom avbryter til og med midt i First Date for å skryte av publikum.
På megahiten All The Small Things tar publikum over vokaljobben helt og gutta smiler fra øre til øre på scenen. Josie fra Dude Ranch og Anthem Part Two fra Take Of Your Pants And Jacket avslutter hovedsettet før en herlig encore med trommesolo fra Travis Barker.
Som Mark Hoppus tidligere i konserten sa så er Travis Barker den mest talentfulle musikeren i Blink og han får virkelig vist seg frem under trommesoloen der hele trommesettet roterer og Travis til slutt henger opp ned og spiller. Et billig triks men det funker fett. Carousel er den eldste låten de spiller i aften og man hører hvor mye bandet faktisk utviklet seg musikalsk frem til deres til nå siste plate fra 2003.
Dammit ser ut til å bli kveldens siste låt og allsangen er på topp hele veien igjennom før en liten eksta encore med låten Family Reunion avslutter konserten. Jeg er overrasket over hvor mange som faktisk kan låten som helt enkelt består av teksten "Shit, piss, fuck, cunt, cocksucker, motherfucker, tits, fart, turd n' twat". Javisst er det barnslig men det funker bra til billig engelsk øl og det er nok poenget for de fleste på Leeds denne kvelden.
