Overraskende nok kommer bandet ut på scenen bare drøye tyve minutter forsinket og setter i gang med åpningslåten Chinese Democrazy fra platen med samme navn. Joda, det er dyktige folk på scenen og Axls stemme låter veldig bra men det er ikke før neste låt Welcome To The Jungle fra dere klassiske førsteskive Appetite For Destruction at publikum våkner skikkelig opp.
De følger på med de to låtene It's So Easy og Mr. Brownstone fra samme skive og Axl virker til å ha en god dag på jobben der han vandrer rundt på scenen med kanskje verdens mest harry bart og cowboyhatt. De tre gitaristene og selvfølgelig Replacements-legenden Tommy Stinson på bass gjør en god figur på scenen og gitarsoloene som ødela totalt flyten i Roskilde-konserten for fire år siden er kortet betraktelig ned.
Paul McCartney-coveren Live And Let Die låter bra og Axl & co viser oss også hvor mye fyrverkeri og flammer man kan fyre av fra en scene. DJ Ashbas gitarsolo glir fint over i Sweet Child O' Mine før Axl Rose slår seg ned ved flygelet for å dra en solo før November Rain. Det låter storslagent og gitaristene er flinke til å showe og bruke den enorme scenen på en måte som ingen tidligere på festivalen har greid. De er rett og slett over alt.
Den irriterende coveren Knocking On Heavens Door og herlige Nightrain avslutter hovedsettet før Axl & co kommer ut på scenen igjen. Axl sier han vil spille mer men at festivalledelsen sier at konserten er over. De rekker uansett å kjøre Paradise City før festivalens siste konsert er over.
Joda, Guns N' Roses har forsåvidt en greie gående som ser ut til å funke. De nye låtene får naturligvis ikke samme responsen som de gode gamle men som liveband er det et mye mer engasjert band som står på scenen enn det som var tilfelle på Roskilde 06. Men det blir uansett ikke det samme og jeg skulle gjerne sett Slash og Duff på scenen med Axl.
