Etter en litt smårusten start med låten Boredom hever energinivået seg betraktelig og allerede på tredjelåten, min personlige favoritt, I Don’t Mind virker de fire på scenen å være i utrolig god form. Spesielt Steve Diggle briljerer på sine gitarsoloer og poserer tøft.
Whatever Happened To…? fra debutplaten Another Music From A Different Kitchen fra 1978 får publikum foran scenen til å slenge seg ut i en heftig moshpit mens allsangen fyller det svette lokalet og ølspruten står i været.
Lyden er litt skranglete til tider men det tar seg opp ut i konserten selv om vokalist Pete Shelley forsvinner litt i underveis i showet. Promises og What Do I Get får god respons fra publikum før hovedsettets siste låt, singelklassikeren, Harmony In My Head.
Men publikum vil gjerne ha mer og det går ikke mange minutter før de fire er ute på scenen igjen og setter i gang med Oh Shit. Det låter rått og energien er på topp hos Steve Diggle som stjeler oppmerksomheten fra Pete Shelley flere ganger med sine røffe og enkle gitarsoloer.
Gruppens superhit Ever Fallen In Love gir utrolig allsang og moshing som presser undertegnede godt opp mot gjerdet før kveldens desidert siste låt Orgasm Addict presser det siste av energi ut av både publikum og bandet.
Selv om både Pete og Steve har rukket å bli 55 så er det en utrolig spilleglede og høy energi som møter publikum på Kvarteret denne kvelden. Guttene virker veldig sympatiske og takker pent for seg før de tar en runde og håndhilser med de fleste på første rad. Trommis Danny Farant benytter også anledningen til å stagedive og får nesten surfet seg til utgangdøren på Kvarteret.
Foto: Håvard Holmefjord
Buzzcocks på MySpace
