Electropønkerne gikk på scenen med et pang, og et ellevilt show med epileptiske lys ble satt i gang. Bouncing blant publikum startet umiddelbart og bredte seg langt bak i lokalet. Det er vel også dette som er magien med Crystal Castles; at de klarer å få så mange folk, alt fra gothere med altfor mye eyeliner og maskara på til hipstere med rutete skjorter og selvlysende ravearmbånd, til å gå amok på samme tid.
Det ble servert låter både fra det nyeste albumet Crystal Castles II som Celestica og Baptism og slagere fra forrige (også selvtitulert) album som Alice Practice og Crimewave. Gips på venstre fot hindret ikke Alice Glass å gi alt; å danse og hoppe, variert med hinking, og å helle i seg whiskey rett fra flaska. Det er hardcore.
Under Crimewave ristet hele gulvet og fremme ved scenen var det Babylon-tilstander. Publikummerne hylte, presset på og hoppet for harde livet, vokalist Alice Glass utstrålte seksualitet og demoniske krefter på samme tid, mens det neongrønne blinkende lyset gjorde sitt. Hvis det er noen gang har vært rett å fyre på seg solbriller på nattestid, var det nå.
Til tross for Crystal Castles-effekten som gir en følelse av å være på en überfet undergrunnsklubb i Berlin, ble det etter hvert slitsomt med den intense vokalen og all støyen, skurret og pling plongen. Ikke at det ikke var rett, for det var det, men, i fare for å høres ut som en 70 år gammel mann med psoraisis og rustent høreapparat; lyden ble rett og slett for høy, og som helhet grumsete og grøtete til tider.
Etter avslutningslåten Untrust Us fra forrige album, ga Crystal Castles to ekstra låter til og publikummet var tydelig i ekstase. Vokalisten klatret opp på et bord til tross for handikappet sitt, og sammen med mannen bak beatsa Ethan Kath og en trommis, avsluttet Alice sådan likevel på topp med sin maniske scenetilværelse.
Foto: Stian Kaspersen
Crystal Castles' offisielle nettside
