Etter at Coheed and Cambria hadde gjort sitt, entret metallveteranene scenen til øredøvende jubel. Allerede før amerikanerne hadde rørt instrumentene, sto det krystallklart at dette kom til å bli en enestående kveld.
Publikum var med fra første riff, og metallhuene svarte med å levere et intenst show. Setet var perfekt: åpningen med Rocket Skates, Around the Fur og My Own Summer (Shove It) var en energibombe, med vokalist Chino Moreno ellevilt hoppende opp og ned mens han skrek ut saftige tekstlinjer.
Deretter fulgte et drøss med låter fra deres nyeste verk Diamond Eyes, deriblant tittelsporet Diamond Eyes, CMND/CTRL, Beauty School og Prince.
Et sekund kunne inneholde myke riff og soft vokal, før det eksploderte i tunge riff, tromming fra en annen planet og brumlende bass, akkompagnert av Morenos intense vokal. Videre spekter skal du lete lenge etter.
Det brede setet bød også på klassikere som Be Quiet And Drive Me (Far Away), Elite og Passenger, i tillegg til overraskelsen Xerces fra Saturday Night Wrist-albumet. Slagerne ble kun brutt av jubelen fra et ekstatisk publikum.
Ekstranummerne var hele fire låter langt: Birthmark, Engine No.9 og Root, før avslutningen 7 Words.
At amerikanerne kunne avsluttet et langt set 3-4 låter før slutt, var det få som brydde seg om, og på veien ut hørte jeg flere fans si: - Fy faen, dette er den beste konserten jeg har sett noen gang. Noen gang!
Takk, Deftones. For å ha påført meg mitt bredeste glis på lang tid.
