Til tross for at det var sent på kvelden på ukas siste dag var Rockefeller fullstappet av mennesker som etter å ha blitt varmet opp av Crocodiles og Transfer var veldig klare for White Lies live, men dessverre ble det aldri den helt store festen.Til tross for årets hittil feteste lysrigg som bakteppe på scena var det noe tamt over konserten og guttene selv kom aldri ut av skallet. Det er 2 mulige resultater av band som høres dønn like ut på scena som de gjør på plate; de kan enten imponere ved å klare å gjenskape det de har gjort i studio, eller det kan bli statisk og kjedelig fordi musikken ikke får sjel live, og søndag kveld var det det sistnevnte som skjedde. Guttene var stillestående, musikken var stillestående, og også publikum var stillestående. Det var illevarslende mange som sto med haken hvilt mot hendene selv i uptempo-låtene, og folk så til tider ut som om de kjedet seg. Ikke at det burde manglet høydepunkter - allerede blant de første låtene fikk vi høre Holy Ghost, To Lose My Life og Strangers.
Joda, musikken hørtes tight ut den, og de spilte den like bra som på platene, men når låtene er såpass monotone på plate må man gi litt ekstra live for at de skal få liv og det skjedde ikke. Av og til kunne vokalist Harry vise et hint av et smil, men mesteparten av tiden sto han bare med et nonchalant uttrykk i ansiktet og pompøse håndbevegelser. De andre to medlemmene hørte vi ingenting fra.
Det man også la merke til var den store forskjellen på låtene fra de to albumene bandet har gitt ut. På låtene fra skiva To Lose My Life fikk de med seg publikum, og man kunne se antydning til klapping og smådansing oppover i etasjene på Rockefeller. På låtene fra Ritual dabbet det hele av, og da bandet ikke klarte å hverken kommunisere med publikum eller å formidle annet enn det monotone i musikken, så ble det hele temmelig kjedelig.
Likevel var det et par høydepunkter i løpet av konserten. Låtene Farewell To The Fairground og Death fra To Lose My Life ble tatt i mot med smådansing og allsang, og Peace fra Ritual klarte å bryte monotonien og var en av konsertens sterkeste låter.
Full jubel ble det derimot ikke før Unfinished Business ble fremført som konsertens første ekstranummer, og sammen med singelen Bigger Than Us gjorde den konsertens avslutning til en mer positiv opplevelse enn hele resten av konserten til sammen.
White Lies Offisiell Side
White Lies på MySpace
