Scenen lyste opp i blått, og til pianotonene fra Hometown Glory, entret kveldens dronning Adele smilende og vinkende scenen til stor applaus. 22-åringens imponerende stemme var finstemt fra første sekund, og låta fra førstealbumet 19 markerte starten på en stor kveld. På neste låt I'll Be Waiting, fyltes scenen av bandets resterende medlemmer, med selskap av kordamer. En svært dansbar låt, og samtidig en fin overgang til kveldens hovedkatalog; januarslippet 21. Da siste tone klang ut, fikk publikum et glimt av sangerinnens første, men langt i fra siste, folkelighet og sans for humor. Etter å ha gitt cateringmat og høye hæler skylden for at hun måtte sette seg ned et øyeblikk, innrømte hun med glimt i øyet:
- I find upbeat songs really difficult to move to. Because I'm a balanced lady.
Allerede etter to låter hadde Adele fanget sitt modne publikum, og etter balladen Don't You Remember, nydelige Turning Tables og kraftfulle Set Fire To The Rain, var det kun store smil å se i lokalet. Glisene ble ikke mindre etter en akustisk versjon av førstesporet Daydreamer fra debutskiva, med hovedpersonen selv på gitar. Uten løsnegler, for anledningen. Den unge London-kvinnen viste at hun for alvor var blitt varm på scenen da hun midt i innrømmelsen over at hun kvelden før hadde sprukket og tatt sin første sigarett på to måneder, rapet. Hun unnskyldte seg på sjarmerende britisk vis, og fulgte opp med rå latter. Og publikum lo med.
Adele fulgte på med en sjarmerende coverversjon av bluegrasslåta If It Hadn't Been For Love, som handler om å ta livet av kjæresten sin. Akkompagnert av banjo, selvsagt. Bandet fortsatte å krydre låtene med ulike instrumenter, og akkopagnerte neste låt My Same med en melodica. Hun fortsatte å smøre den gode kontakten hun hadde oppnådd med sitt publikum ved å smile og vinke under låtene, og ikke minst med smittende latter og kjappe kommentarer mellom låtene. Bakgrunnen for nettopp albumtitlene 19 og 21 er modningen og de personlige erfaringene hun gjorde seg i disse årene, og på Rockefeller viste hun at hun virkelig er blitt en moden artist.
Også Rumour Has It, en av Adeles nyeste hiter, satt godt. Det samme gjorde Right As Rain, One And Only og en imponerende cover av The Cures Lovesong. Låta som ga den daværende 19-åringen det store gjennombruddet, Chasing Pavements, ble framført i en rolig versjon, til stor jubel fra publikum. Og under kveldens tredje coverlåt; en følsom versjon av Bob Dylans Make You Feel My Love med kun Adele og pianisten på scenen, fikk nok flere enn anmelder en tåre i øyenkroken.
Med det takket det britiske stemmevidunderet for seg, men den rungende applausen etterlot ingen tvil om at hun ville komme tilbake på scenen. Og det gjorde hun. Med Someone Like You og en kraftfull versjon av megahiten alle ventet på; Rolling In the Deep, hvor publikum fikk synge et vers, rundet Adele av en fabelaktig debut på norsk jord.
Sammen med det helprofesjonelle bandet leverte Adele en perfekt konsert, uten et eneste feilskjær. At 22-åringen har stor stemmeprakt er ingen hemmelighet, men heldigvis gikk hun ikke i fellen mange i samme sko ofte gjør: Å briefe med den. Hun leverte som hun skulle, til mer enn godkjent. Adele viste også fram sin allsidighet: Hun leverte uansett om det var snakk om akustiske gitarlåter, coverlåter eller låter med fullt band. Kraftfullt og vakkert.
Adeles norgesdebut kan oppsummeres med en setning: En oppvisning i stemmeprakt, profesjonalitet og sjarme.
Foto: Stine Falstad
