Teknisk death metal kommer jo i ymse former og Atheist spiller en særdeles komplisert form. Mer som en blanding av thrash og mathcore enn death metal spør du meg. Elementer fra Jazz hører også med sammen med en del andre orginale tilskudd. Nå høres sikkert dette utrolig vrient ut å stå å digge til, og ja, det var det. Bandet spilte ikke mer enn passe tight. Partiene som skal løse opp kompleksiteten løste ikke opp en dritt og selv om de selvsagt er dyktige folk stod jeg igjen med en uforløst følelse etter konserten.
Settlista for kvelden var en blanding av låter fra den nye skiva ”Jupiter” og eldre saker fra ”Unquestionable Presence”. De fremste radene av publikum lot seg begeistre, men bakover i rekkene blei det tynnere og tynnere utover. Jeg kan se for meg et ungt og inspirert Atheist leverte varene her i -91. I 2011 derimot virker ikke Atheist like aktuelt.
Foto: Rayma Peters
Atheist Hjemmeside
