Miss May entrer scenen med et fantastisk band bak seg, hvor blant annet gitarist Darrel Higham, som hun har vært gift med siden 2002, åpner med Pulling the rug, første spor fra hennes siste skive. Hvis du enda ikke har plukket den opp, GJØR DET! Låta smeller deg i trynet hardere enn en overstoka niåring med ridepisk på en shetlandsponni.
Love Tattoo er neste låt ut, og fra forrige skive sådan. Jeg blir stående og måpe til bassist Al Gare, og får nok en gang stadfestet at ståbass er tidenes deiligste instrument. Tidenes! Nå er det bare å lene seg tilbake, i den forstand heve ølglasset og unngå de svingglade ungdommene bak meg, og nyte. Imelda fortsetter med to coverlåter, Poor boy fra Howlin' Wolf og fantastiske Train kept a-rollin' fra Johnny Burnette, hvor stemmen hennes virkelig får kjørt seg. Hvis jeg noen gang skulle komme nært det å være på en konsert med Wanda Jackson anno 1960, så er det nå. OG, dansende på verdens største stilletthæler! Hvis ikke jeg også kan gjøre dét innen året er omme, så kan det være det samme.
Den sjarmerende Imelda May får også med seg publikum på låta Proud and humble, til stor lykke for den mannlige superfan som har stått pal forrerst ved scenen og til slutt får prøve seg i micen, hvorpå hun avslutter med en acapella som hadde satt enhver New Orleans blues-sanger til skam. Konsertens høydepunkter er mange, men på låta Mayhem stråler Imelda som den fantastiske sangerinnen hun er, heftig backet up av ektemannens gitarsolo.
"You wanna rock?" spør Imelda publikum. "You wanna roll?" Hell yes! Ektstranummeret Tainted love, tidligere kraftig og urettferdig maltraktert av bl.a Soft Cell og Marilyn Manson, blir nå fremført i Gloria Jones' opprinnelige og mer tidsriktige ånd. Elvis entrer bygningen i form av medleyen My baby left me/That's alright mama. Og slik avslutter irske miss May denne heftige kvelden som virkelig setter standarden for morgendagens konsert under Bergenfest. Gjett hvem som skal på den. Mjau.
Foto: Marte Veys Berg
Imelda May på nett
