Lørdag var Pulp tilbake på Primavera Sound. En festival de ikke hadde gjestet siden de 2002, det samme året som de annonserte sin pause. Det var mange som hadde store forhåpninger, og det var heldigvis ingen som ble skuffet. Å si at Pulp innfridde, er en sterk underdrivelse.

Konserten var satt til lørdag 0145, eller omtrent midt på kvelden. Konsertene på Primavera starter i 17 tiden og det stopper ikke før 06. Ikke uventet var det mange som tidlig begynte å samle seg rundt konsertscenen. Med tankte på at dette kanskje selve rosinen i pølsa for de mange tilreisende. Bandet selv, hadde tatt turen via Toulose til Barcelona/Primavera Sound. En festival som kan sies å være en av de aller beste.

Innen første sangen kommer en klar beskjed fra Jarvis; "This is not about ancient history.. We are going to make history".

Åpningslåten var velvalgte Do you remember the first time. En passende låt for et band som hadde sine to første konserter denne uken etter et opphold på nesten 10 år. Et opphold som var oppsiktsvekkende godt skjult, faktisk virket det ikke som det hadde vært noen pause. Joa, selvsagt er de er eldre og kanskje litt mer grå. Men når en skal se Pulp i 2011, så kan en ikke henge seg opp i detaljer.. Det kunne vært lydnedslag, opptøyer eller hagl, men det er ingenting som gikk galt under denne konserten. Og hvorfor skulle dette egentlig gjøre det? Det tekniske utstyret, publikumet, naturen og ikke minst bandet viser seg alle fra sin beste side. Og rent musikalsk sitter det som et skudd. Det er nydelig lyd, det er dynamikk mellom bandmedlemene og det er en connection mellom publikum og artist, sånn det skal være. Det er også verdt å trekke frem at det er ingen krangling eller kjølige blikk mellom bandmedlemmene. Her er det harmonien som rår og den gode stemningen blant alle de fremmøtte. Derfor var det kanskje ingen veldig stor overraskelse at en Pulp fan fra USA valgte nettopp denne kvelden på å fri til sin utvalgte. Mens hun tenkte seg om, gikk bandet videre med neste låt.

Det er mange sanger man skulle ønske at de spilte i tillegg til de utvalgte, slik som at Mis-Shapes ikke ble spilt, men jeg velger å fokusere på de mange flott sangene som ble spilt. Og etter åpningslåten fulgte Pink glove, Pencil shirt og den fine Something changed

Pulp er opptatt av estetikk, noe scenen bar tydelig preg av. Så det var ikke bare et bra musikalsk show, det var også en estetisk pen scene. Man kommer ikke utenom å skryte av vokalist og frontmann Jarvis Cocker. For en mer naturlig frontmann skal man lete lenge etter. Og han holdt seg til en akkurat passe stor andel skravling under konserten. Det er fort at dynamikken forsvinner hvis det er skal komme en lang anekdote mellom hver låt, eller stemming av gitarene slik som var tilfellet med Arctic monkeys på Øya for noen få år tilbake.

“So what have you been up to the last 15 years?”. Etter de fire første sangene dukker plutselig Disco 2000 opp, og publikum går av skaftet. Tett etter denne følger Babies og Sorted for Es and Wizz

Det kommer ikke som noen overraskelse at setlisten innholdt de store hitene Disco 2000 og Common People. Det var i tillegg veldig gledelig at This is hardcore ble spilt. Setlisten ble dominert at sanger fra første halvdel av 90 tallet. Det er naturlig at både His ‘n’ Hers og Common people er tungt representert på setlisten. Jeg skulle selvsagt ønske at This is hardcore ble representert med mer enn en sang, men det er uansett et veldig bra utvalg av sanger på konserten. Selvsagt skulle jeg ønske at konserten var lenger og inneholdt flere sanger, men samtidig må jeg innrømme at det fungerer bra med en 14 sangers konsert fra Pulp i 2011. Det var ingen dødpunkter og stemningen holdt seg på topp gjennom hele konserten. Det blir ikke feil å si at bandet er der hvor de hører hjemme, og det var en fryd å følge medlemmene på scenen.

Det er mildt sagt vrient å bedømme hvilken sang som ble kveldens høydepunkt. Mange vil helle mot Common people. Men alle har sin favoritt, og dette handler mest om følelser. For min del holder jeg en knapp på This is hardcore. Introduksjonen og fremførelsen av låten var perfekt.

Det er mulig at avslutningslåten Razzmatazz er en referanse til Barcelona konsertstedet Sala Razzmatazz. Uansett velger de altså å avslutte med en sang som er nesten 20 år gammel, og som låter like bra idag som da. Tiden har gått fort.

Folket i Oslo kan trygt se frem Pulp sin ankomst til Øya i august. Så fremt det ikke blir noe krangling eller interne stridigheter, så kan jeg nesten garantere nok en solid konsert fra bandet. Og bare i tillfellet noen foran scenen var usikre på hvilket band som hadde spilt, så avsluttet Jarvis konserten på Primavera Sound med å minne publikum på at bandet som nettopp stod på scenen, var Pulp.