men som i Norge har havnet noe i skyggen av sine landsbrødre i Biffy Clyro. Likevel skulle man tro at fler klarte å rote seg ned på John Dee for å se dem på sin første Europeiske headline-turné. Hverken godt vær, dagen-derpå etter Musikkfest, eller at det var søndag var god nok unnskyldning for at ikke engang 50 sjeler innfant seg foran scenen denne kvelden. Men bandet ristet på skuldrene, satte igang og spilte som om det skulle være 5000 publikummere der.
Og de som hadde møtt opp fikk virkelig en bra konsert! Til tross for at det var turnéens siste kveld og at guttene i bandet savnet kjærester og koner litt i overkant mye, var det full energi fra første til siste tone. Konserten startet litt overraskende, med et band som bare plutselig sto på scena mens publikum uforberedt måtte stable seg på bena. Første låt ut var førstesingelen, Free, fra deres nye album med samme navn. De få publikummerne som var der var med på notene, og allerede halvveis gjennom låta fikk vi tidenes minste - og muligens ivrigste - moshpit av en gruppe dedikerte fans som sammen med bandet holdt energien og humøret oppe gjennom hele konserten.
Konserten fortsatte med Edit Me og Ghost Of Eddie fra samme skive, før et begeistret publikum fikk høre hiten Lightspeed fra bandets første skive Vivarium. Vokalist Sam McTrusty har en meget særegen stemme som muligens trenger litt tilvenning; halvparten av tiden høres det nesten anstrengt ut, men likevel er han en meget god frontfigur. Han hadde god kontakt med publikum og småpludret med både fans og bandet mellom låtene. Til tross for store gitarproblemer som medførte at han måtte bytte og stemme gitarene mellom nesten hver eneste låt, beholdt han humøret og mente at gitaren kanskje var allergisk mot Norge? Kunne det være en mulighet? "Probably" kom det fra en publikummer, og McTrusty som nok aldri hadde opplevd et publikum som ikke buet så fort noen spøkte om landet deres eller jublet så fort han skrøt av det, fikk ta del i fenomenet "Nordmenn i flokk er modige – Nordmenn på rekke er det IKKE".
Carribean War Syndrom og 8 Days førte konserten videre før Human After All var et av konsertens største høydepunkter. Gutta danset og rocket rundt på scenen, og ga blanke i at størstedelen av publikum sto stille og bare nikket anerkjennende på hodet. Godt var det, for publikum storkoste seg like mye som bandet de, det er bare vanskeligere å vise det når alle og enhver synes like godt. I forbindelse med Stand Up fikk vi et mer eller mindre sannferdig lite innblikk i sexlivet til gutter på turné, før Old Grey Face og Audience And Audio førte til allsang og stor stemning blant fansen.
Etter en innføring i vidunderet Faxe Kondi (dansk brus/ sportsdrikk) – med et løfte om at trommeslager Craig Kneale skulle bytte navn til nettopp Faxe Kondi – fikk vi What Is Light What Is Laughter, før McTrusty takket publikum for at vi hadde kommet ned. Han forsikrikret oss om at selv om vi ikke hadde vært mange hadde de hatt det veldig gøy, og lovet å komme tilbake og spiller på festivaler – de måtte bare hjem å "ta seg av" sine kjære der hjemme først. I prosessen klarte han også å love bort måneskinnsturer og kjøreturer langs landeveien til en mannlig fan foran scenen – før de avsluttet kalaset med sin største hit You’re Turning Into John Wayne.
En strålende intimkonsert som hadde fortjent så veldig mange fler publikummere, men som var en fin opplevelse for alle som hadde tatt turen denne varme søndagskvelden.
Twin Atlantic Offisiell Side
Twin Atlantic på MySpace
