Endelig var dagen kommet, som de fleste metallhuene i Norge hadde gledet seg til, søndagen på Norwegian Wood. Lenge var det klart at Mastodon og Gojira skulle komme, men når Enslaved og Insense også ble booket inn begynte det å bli alvor. Ikke minst var Underwood scenen ekstremt sterk, med band som Kollwitz, Aristillus, og Wolves Like Us. Noen hadde fjortent en pris for denne bookingen.
Insense
Himmelen var blå, og sola stekte, noe som var mer enn velkomment når man tar været tidligere i helgen, i betraktning. Oslo/Follo-bandet i Insense startet moroa allerede 16:30, og undertegnede gikk glad med en pils i hånda inn på området til låta ”Death For Me, Death For You”. Mye fra den nye skiva ble spilt, og man fikk også servert ”Suriving Self Resentment”, og tittelsporet ”Burn In Beatiful Fire”. Men, det ble også blandet inn en del eldre materiell som, ”The Forgiving Embrace” og ”Gasping For Air”. Bandet var i storform og matet på med seige riff og hardtslående partier, men det virket som det var litt generelt for tidlig på kvelden, spesielt for publikum.
Kollwitz
Ungfolene i fra Nord-Norge trives best i mørket, og konserten som startet litt over 17:15 gjorde seg derfor ikke helt perfekt estetisk. Men, Kollwitz serverte som vanlig et overbevisende sett rent musikalsk. Flere gullkorn fra mesterverket Like Iron I Rust ble presentert i løpet av den korte tiden dem spilte. Publikum var ikke helt til stede, og bandet slet med å overvinne likegyldige fremmøte. Kollwitz gjør det helt klart best i dunkelt mørke, akkompagnert av røyk og strober. Tittelsporet ”Like Iron I Rust” var fortsatt helt rått å høre live.
Gojira
Franske hvalelskere og miljøvernere er kanskje ikke det første man assosierer med tung proggresiv ekstrem metall, men Gojira(Godzilla på fransk) satte virkelig søndagen i gang med masse energi og drøyt heftig musikk. Da den geniale ”Remembrance” kom ganske tidlig i settet var det bare å teste smerketerkselen i nakkenmusklene. Nesten synd at ikke folk tok mer av, for riffet som kommer etter ca 1:40 ut er helt insane. Mario Duplantier på trommer er forresten noe enhver burde få med seg, det tekniske samspillet han har sammen med broren Joe, og resten av bandet er bare sinnsykt.
Gojira er veldig gode på å få med seg publikum, spesielt i forhold til ustråling og energi på scenen. Det er nesten så det blir litt for mye løping rundt. Musikalske høydepunkter var helt klart ” Toxic Garbage Island”, ”Ocean Planet”, ”The Heaviest Matter of the Universe”, og ”Vacuity”. Alt i alt en brutalt bra konsert av franskmennene, som for alvor satte søndagen skikkelig i gang. Massevis av tunge overganger, og maskingevær trommer og gitar. Det var også første konserten de hadde spilt på 10 mnd, så det virket som at bandet også koste seg. Gojira gav i hvert fall 100%
Aristillus
Med skiva Devoured Trees & Crystal Skies har unge herre også gjort seg et navn i 2011, ikke minst etter opptreden på By:Larm. Det var også helt klart flere som møtte opp til denne konserten, enn Kollwitz, selv om tidspunktet også åpenbart spilte inn.
Med sola i ryggen klarte ikke bandet å overbevise helt denne kvelden. Det manglet litt på lyden, og det manglet litt på fremføringen. Litt tekniske problemer mot slutten virket det også som det var. Alt gikk ikke helt på skinner, men likevel var det enkelte høydepunkter. Spillegleden var definitvt på topp, så det var kjipt at ikke stemte med musikken. Aristillus har helt klart gjort det sterkere de to gangene undertegnede tidligere hadde sett dem. Bandmedlemmene er så klart fortsatt unge, men de må snart også begynne å utvikle seg på scenen, og det å spille altfor mange "nye" låter er kanskje ikke et sjakktrekk når skiva i seg selv er relativt ny.
Enslaved
Omsider var det duket for selveste Enslaved, en av de store innen norsk metall, med lang fartstid og karriere bak seg. Ice Dale i skinnbukser og barings som vanlig, og et band som virket generelt innstilt på å rocke Norwegian Wood. Majestetisk progressiv metall ble mikset med jovial(men dårlig) stand-up vitsing mellom låtene. ”Fusion Of Sense And Earth” gjorde seg i hvert fall skikkelig bra relativt tidlig i settet, og lyden var veldig god. Gamlelåta ”All Fadr Odinn” var helt konge servert, og avslutningen ”Isa” var et klart høydepunkt. Det ble til og med gjort en cover av Led Zeppelin sin ”Immigrant Song”. En låt som burde hvile i fred, men det var i det minste litt artig med en skikkelig blodharry versjon. Selv om Enslaved har en del fine øyeblikk blir det i perioder litt monotont og kjedelig i lengden, og mye av konserten gikk med på å titte rundt seg og drikke pils.
Wolves Like Us
Kveldens store overraskelse, helt uten sidestykke. Tøff melodiøs indierock med et punka preg, og noen skikkelige seige partier. Framtidens rock, enkelt og greit. Vokalisten har sykt fet stemme(selv om den sviktet noen ganger), og bandet spilte med stor selvsikkerhet. Lyden var enorm, og det var mye folk som hadde kommet for å overvære dette fremfor resten av Underwood bandene. Låtene ”Secret Handshake” og ”Deathless” var åpenbare høydepunkter, og det var flere andre godlåter undertegnende ikke kjente til, men som man forhåpentligvis stifter bekjentskap med snart(skiva er rett rundt hjørnet). En masse herlige melodiøse riff, og et skikkelig trøkk og driv oppsummerer mye av konserten. Det var ikke ett eneste kjedelig øyeblikk, og fokuset lå alltid på de fire på scenen. Dagens største opplevelse i forhold til positiv overraskelse.
(Vokalisten er avbildet øverst i saken)
PS. Se opp for kommende album og relase party på Crossroad Club 25. juni i Oslo
Mastodon
Så var det duket for kveldens høydepunkt, med et bandnavn som oppsummerer konsertopplelsen, selveste Mastodon. Endelig var de øverst på plakaten, og ikke langt nede som et oppvarmingsband som for større legender som Metallica og Slayer(som de har vært de siste årene).
Møtt av en enorm jubel, entret først Brent scenen med resten av bandet daltene etter. Med åpningen ”Iron Tusk” satte dem standarden fra start, og det var så maskulint at det omtrent vokste tatoveringer og hår ut av nakkene til folk. Nestemann ut, ”March Of The Fire Ants” gjorde det omtrent ulevelig fett å være der. Sjelden har undertegnede spilt så mye luftgitar og skreket med. Avslutningen når Brent grinder gitaren opp i de lyse tonene er bare helt sykt live.
Her i fra og ut var det bare å brekke nakken bakover å helle i seg resten av innholdet i glassen og dedikere alle kroppsdeler til musikken. ”Circle Of Cysquatch” var også klart en vinner i starten, og den tunge overgangen mot slutten gjorde headbanging til folkesport i badet. Nyeste albumet Crack The Skye fikk også litt oppmerksomhet med låtene ”Crack The Skye” og ”Ghost Of Karelia”. Men, det var de eldre albumene som fikk mest spilletid, og godsakene kom på løpende bånd: ”Blood And Thunder”, ”Sleeping Giant”, ”Crystal Skull”, ”Capillarian Crest”, og ”The Wolf Is Loose”. I og med at de spilte litt lengre enn vanlig, tok gutta seg også tid til mindre perler som ”Bladecather”, "I Am Ahab" og ”Colony Of Birchmen”. Jævla mye fra Blood Mountain og Leviathan, men det var også utrolig kompromissløst og en herlig fet konsert hele veien. Ikke et sekund pause, og man var helt i ekstase etter konserten.
Resten av kvelden gikk med til å snakke om hvor bra konserten faktisk var. Takk Mastodon!
Bandet sa også at de gjerne ville tilbake til Norge snart, og en intim klubbkonsert på Rockefeller hadde jo vært ganske ok.
Alle foto av Kim Wøien for Musikknyheter.no
FLERE KONSERTER
Aurora på Sentrum Scene
Sitt egne absurde, herlige og magiske selv på sitt absolutt beste
The Soundtrack of Our Lives på Rockefeller
Sprechen Sie Rock?
The Gaslight Anthem på Sentrum Scene
The Gaslight Anthem vartet opp med skikkelig New Jersey-rock på sin første Oslokonsert etter pausen >>
Brad Paisley i Oslo Spektrum
Countryhelten Brad Paisley spilte for et utsolgt - men ikke helt overbevist - Oslo Spektrum i går kveld >>
Emilie Nicolas på Operaen
Singer-songwriter Emilie Nicolas wooed the crowd at the first of two sold out concerts on Sunday at Operaen >>