Cyndi ga ut albumet Memphis Blues ifjor. En reinspikka bluesplate hvor hun drar frem låter av folk som B.B. King (som også samarbeidet med henne på skiven).
Hun setter rolig i gang foran et avventende publikum med noen låter fra Memphis Blues og det låter absolutt bra med dyktige folk på scenen hvor man må skryte spesielt mye av karen på Hammondorgelet. Cyndis stemme har holdt bra og underveis viser hun hvor langt hun kan strekke den, til stor applaus fra den etter hvert velfylte salen.
Publikum er alikevel ikke så veldig engasjerte på bluesmaterialet hennes og Cyndi prater veldig mye mellom låtene, noe som ødelegger litt flyten i konserten. Det blir mye girl power og da en mann i publikum avbryter litt frekt med et "Halleluja" får han kjapt svar på tiltale fra Cyndi som ber ham om å "fuck off!" Passende. Utover i konserten blir hun også tvunget til å prate enda mer da noen tekniske problemer oppstår med instrumentet hennes.
Etter et ganske kort hovedsett på knappe tre kvarter er det igang med de låtene flesteparten av publikum er kommet for å høre. Girls Just Wanna Have Fun er første ekstranummer. Hun drar låten ut i allsang og i nye retninger for å få publikum med. Det låter kult når hun leker med denne klassikeren og det føles som det ultimate jentevorspielet rundt meg.
Like etter følger Time After Time hvor hun igjen får tekniske problemer, men Cyndi lar seg ikke stoppe av det og gjør en kraftprestasjon på slutten før hun drar det hele ned igjen med Mother Earth fra Memphis Blues.
Når bandet har forlatt scenen står Cyndi igjen og gjør en acapella-versjon av 1986-hiten sin True Colours, og selv om dama har rukket å bli 57 år holder stemmen overraskende bra i tillegg til en tøff attitude på scenen. Hadde hun spilt flere låter og ikke snakket så mye imellom de låtene hun gjorde så hadde nok dette blitt en bedre kveld, men hun jobber hardt og flørter bra med bergenserne foran scenen. I tillegg får de dyktige bluesmusikerne vist seg frem hele tiden med små soloer og jamming.
Cyndi Lauper Official
