Kunsten å lage perfekte, klassiske poplåter kommer helt naturlig for Kråkesølv.
Det er ikke uten grunn at guttene, som alle er i begynnelsen av tjue-årene, har blitt omtalt i alt som kan krype og gå av musikkblogger og andre typer medier de to siste åra, etter at debutskiva, Trådnøsting, kom ut.
Lut lei er jeg av folk som forsurer min konsertopplevelse ved å stå å prate høylytt gjennom hele konserten. Enten i mobiltelefon eller med hverandre. Det er irriterende for andre og respektløst overfor bandet som spiller. Jeg har fulgt Kråkesølv i tre – fire år, siden før debutskiva kom ut. Likevel har jeg aldri vært på en dårlig konsert med Kråkesølv. På tross av pinlig lav lyd og andre problemer med lyden gav Kråkesølv alt og de som hadde møtt fram for å se konserten gav bra med respons.
De spilte et par helt nye låter og ellers mest låter fra siste skiva Bomtur til Jorda, deriblandt Glømte Barndomsminna, Nordavind mot Varme Kinn og Mannekeng. Også et par låter fra debutskiva var med, deriblandt Vågøyvannet Rundt. Publikum jubler når de hører introen til sin favorittlåt.
Guttene smiler til hverandre og koser seg på scenen. De har spilt mye i Oslo de siste tre årene, både på By:Larm, Lydverket og i forbindelse med Norgesturnè. De er en stødig gjeng som alltid leverer. Selv om sola for lengst hadde tatt kvelden og vinden gjorde det til den kaldeste festivalopplevelsen jeg kan huske var dette en av dagens beste. Synd med lyden.
Foto: Alyssa Schei Nilsen
Kråkesølv's offisielle hjemmeside
