Pulled Apart By Horses spiller hardcore med screamo-elementer, men med et blues-aktig lag i bånn. Det er tyngre enn den ofte litt puslete screamoen, men man kan høre Blood Brothers gjemt inne i sangene, og også Pulled Apart By Horses’ landsmenn i The Ghost Of A Thousand. Gutta kan virkelig å spille, og sjøl om de etter eget utsagn fortsatt var gode og fulle etter konsert i Latvia dagen før, var det ingenting å si på instrumenttrakteringene eller samspillet.
Fra bandets side hadde konserten oppe på Kastellscena alt man kan ønske seg på en hardcore-konsert. Jovial stemning, god kommunikasjon med publikum og hundre prosent trøkk fra første til siste låt. Hadde det bare vært flere publikummere der, og de som faktisk var der hadde gitt noe tilbake. Forsøk på litt moshing og crowdsurfing ble slått hardt ned på, ikke av vaktene, for det rakk de ikke, men av trauste folk på de to første radene. Det stoppet likevel ikke bandet i å gi alt, og all ære til dem for det. Ok da, publikum godtok at gitarist og vokalist Tom Hudson surfa litt på dem, og denne handlingen fra han var en tegn på at de virkelig ga alt de makta. Dette var rett og slett en fantastisk konsert, og for de av oss som også elsker plata var det svært gøy å overvære dem i levende live. Høydepunkter er vanskelig å plukke ut, da det var suverent over hele fjøla, men I Punched a Lion in the Throat og High Five, Swan Dive, Nose Dive var kanskje ekstra gøy, da de innbød til å synge med. Og om jeg gjorde!
Pulled Apart By Horses ble senere observert på både Mogwai- og Kvelertak-konsertene, og er etter sigende på sightseeing i landet vårt i dag. Trivelig gjeng, og en super, super konsert.
Foto: Alyssa Schei Nilsen
Pulled Apart By Horses på nett.
