Øyafestivalen har etter hvert blitt en slags garantist for gode og spennende comebacks, og på årets plakat er det kanskje flere enn noen gang. Først ute av de var Grant Lee Buffalo, det amerikanske rock/country/americana-(stryk det som ikke måtte passe)bandet, som hadde sin storhetstid på 90-tallet med, da spesielt plata Fuzzy.

Grant Lee Phillips var i strålende humør, og gjorde hele seansen med bøflene fornøyelig sånn sett. Litt tekniske problemer i starten med flatt batteri i effektboksen og litt svake koblinger deretter kunne fort vippet bandet av pinnen, men de taklet dette med humor og glimt i øyet. Det som kunne skjedd var at Jupiter And Teardrop skulle komme skadelidende ut av trøbbelet, men de klarte å framføre den som den supre låta den er.

Photobucket

Grant Lee Buffalo er bare tre stykker, men kompenserer få medlemmer med masse vreng og effekter. Til tider kanskje litt vel mye, spesielt på bassen. Samtidig er det imponerende å høre hvor mye lyd de faktisk får ut av kun gitar, bass og trommer, før det i neste øyeblikk er både sart og sårt.

Jeg hadde det hyggelig under konserten på Enga. Jeg ble ikke stående og måpe, men å få høre låter som The Hook, Mockingbird og Fuzzy var veldig hyggelig, og en langt bedre opplevelse enn å se Grant Lee Phillips solo på Norwegian Wood for snaut ti år siden. Dette var en reise tilbake i tid som mange (eldre) koste seg med.




Foto: Bjørnar Håland og Espen Stranger Seland