Litt på halv fire fredag ettmiddag var det igjen tid for å ta turen vekk fra sola og inn i det mørke digge teltet. Og her var det faktisk høyst vesentlig at konserten skulle foregå innendørs, i dunkel belysning og plenty av røyk.For svenske Ghost har et visuelt uttrykk som ikke akkurat er synonymt med sol og open air. Fem av de seks medlemmene bruker munkekapper, men vokalist og forkynner Papa Emeritus har på seg en slags satanistisk pavekappe med tilhørende hodepryd. Mange nysgjerrige hadde tatt turen inn for å se hva dette her was all about, og Ghost, ja de leverte så det holdt.



Ghost spiller 70-talls rock med masse doom. Eller skal man kalle det riffbasert NWOBHM med sin egen vri? De har gitt ut kun èn skive, som til gjengjeld har motatt strålende kritikker. Og låtene som funker fint på skive funka enda bedre live denne fredagen. Ghost trollbandt publikum med sin satanistiske høymesserock. Det ble ikke sagt et ord fra scenen mellom låtene, noe som egentlig bare var passende. Mot slutten av showet dro de også en brillefet cover av Beatles ”Here Comes The Sun”.

Ghost fremstår som et mystisk, spennende og særdeles dyktig band. Lyden inne i teltet var rett og slett upåklagelig. Alt kom til sin rett fra heftig tung gitarlyd til episke tangenttepper. Identiteten til bandmedlemmene er hemmelig, noe som selvsagt bare øker det mystiske aspektet. Det var rett og slett en heftig opplevelse. Godt å se et band som ikke er med på den ”vi er bare oss sjæl”-bagen, men skjønner verdien av et helhetlig konsept. Suveren framførelse!






Foto: Espen Stranger Seland