Jeg kan ikke skjønne annet enn at denne fanskaren kommer til å vokse og vokse, for Machine Birds er rett og slett et fryktelig spennende nytt innslag i det unge norske musikklandskapet. På tross av jazzbakgrunnen er dette først og fremst popmusikk, elektronisk popmusikk – ulmende, rystende og overveldende vakker.
Som vokalist minner Skranes en god del om Marit Larsen, stemmen hennes innehar den samme søte naiviteten. Men når hun virkelig setter opp volumet, slik hun gjør på Over and Over, forstår man hennes jazzbakgrunn. Eberson er den som styrer spakene i bakgrunnen, hun er Skranes' magiske orkester. Duoen utfyller hverandre på en perfekt måte, og på tross av at de jo bruker elektroniske virkemidler, er det imponerende hvor mye lyd de får frem. Det er lavmælt og massivt, nedtonet og intenst om hverandre, og disse kontrastene er Machine Birds kanskje sterkeste side. Over and Over begynner så forsiktig, så forsiktig, men eskalerer ut i et overveldende lydbilde som nesten tar pusten fra lytteren.
På Ekkofestivalen spiller Machine Birds One Last Try og Over and Over, som begge er å finne på duoens Urørt-side. De spiller også den nye singelen Time, som slippes på plateselskapet Nabovarsel førstkommende mandag. Alle tre styggvakre låter med en voldsom nerve. Ut over disse låtene er det litt vanskelig å si nøyaktig hvor sterkt låtmateriale Machine Birds sitter på. Live funker det aldeles utmerket, men her teller stemning minst like mye som melodi. Uansett, om resten av låtmaterialet er av noenlunde samme kaliber som de tre allerede nevnte låtene, kan det bli veldig spennende å følge Machine Birds over på plate.
Disse to jentene kommer vi til å høre mer om fremover, det er helt sikkert. Kanskje er det snakk om høstens store nykommere i musikknorge? Sjekk dem ut før alle andre gjør det da vel. Og hvis du ikke fikk sett dem på Ekko, fortvil ikke, de spiller de på Logen 22.10.
Alle foto: Arild Berge.
