Det ble på forhånd annonsert at Pierre skulle spille to stykker. Et stykke var inspirert av Johann Sebastian Bach, mens det andre var inspirert av Dracula. Lyden var monumental fra første stund og diverse samplinger ble limt inn i det altoppslukende lydbildet. Her var det rytmiske stunder, men også lange dvelende stemninger som ble formidlet et lydhørt publikum.

Dracula-delen var den mest gåsehudfremkallende for en gammel skrekkfilm-fan. Man blir hele tiden bombardert med lyder og inntrykk fra alle kanter og man kjenner at etter halvannen time skal det bli godt å komme seg ut i den varme Bergenskvelden og trekke pusten for dette er enormt.
Pierre Henry reiser seg opp og sier "merci" med sin skjelvende stemme, men han er ikke ferdig. Nå er det tid for hans eneste hit, nemlig Psyche Rock som Pierre slapp i 1967. De senere år er låten kanskje mest kjent som intromusikken til tv-serien Futurama. Det er tungt og rytmisk når Pierre drar låten ut i 7-8 minutter. Publikum nikker gjenkjennende i den mørke salen. En perfekt avslutning på en massiv oppvisning i samplingens kunst, fra en av pioneerene i electronicasjangeren.

Foto: Tord Litleskare
Follow @tlitleskare