
Håvard Ringen i Natt og Dag foreslo i sin anmeldelse av Diamond Mine at Hopkins har fungert som en slags katalysator for King Creosote. At den smått ekstentriske Creosote kanskje ikke helt har roen til å lage en så lavmælt og rolig plate alene, og at Hopkins, med sin sløye bakgrunnsmiksing, har gjort dette mulig. Det er en god teori. Samarbeidet de to mellom har i alle fall fungert utmerket på plate. Publikum på Bergen Kjøtt denne torsdagskvelden var derfor spent på om det ville fungere like bra live.
Det er stemningsfullt og ganske så stille i salen da King Creosote og Hopkins fremfører hele Diamond Mine samt EP-en Honest Words i sin helhet, mer eller mindre i samme rekkefølge som på plate. På sitt aller beste er disse låtene fullstendig magiske, som da Creosote begynner på «it's such a waste of all that we have»-delen av Bats in the Attic, eller det øyeblikket hvor Bubble begynner å bygge seg opp igjen etter en svært neddempet midtdel. Eller når Creosote i avslutningslåta om og om igjen dveler over tekstlinja «its your young voice that keeps me holding on». Bak ham sitter Hopkins med pianoet på sin ene side og mac'en på sin andre side. Pianoet bruker han på de konvensjonelle partiene, mac'en til å lage mer ambiente baktepper av lyd.

Etter å ha spilt disse ni låtene går Creosote og Hopkins over til å spille noen andre sanger, som undertegnede ikke vet om er gamle Creosote-låter eller nye komposisjoner de to har gjort sammen. Fint er det uansett.
For en stakket stund har en gammel industrihall i Sandviken, Bergen blitt forvandlet til en liten kystlandsby i Skottland. Jaggu om jeg ikke fikk innmari lyst på fish and chips, også.
Foto: Tord Litleskare












