entret scenen foran et oppstemt publikum. Yuck slapp sitt selvtitulerte debutalbum tidligere i år til strålende kritikker, og spilte i sommer på årets Slottsfjellsfestival. Nå var de tilbake i Norge, og før publikum egentlig hadde fått med seg at noe skjedde, hadde medlemmene tuslet opp på scenen og plukket opp instrumentene sine, og startet konserten med Holing out. Bandet er kjent for sin amerikanske 90-talls indie- støyrock som henter klare referanser fra Sonic Youth og Dinosaur Jr, et sound de klarte å gjenskape meget vel i et lite lokale som John Dee. Storhiten The Wall kom ut allerede som låt nummer to og publikum smådanset og sang med. Bandet tar en liten risk med låter som nettopp The Wall og påfølgende Shook Down såpass tidlig i settet, det er disse låtene det store flertallet av publikum kjenner til, og hadde det ikke vært for at bandet er tight gjennom hele konserten kunne de risikert å miste oppmerksomheten til mengden. Dette spesielt med tanke på at bandet størstedelen av konserten ikke på noen måte har kontakt med publikum. Bassist Mariko gjemmer seg bak håret sitt og viser ikke øynene en eneste gang. De reddes av intensiteten på musikken som med all tydelighet viser at bandet ER tilstede, og at låtene er meget meget bra spilt, til tross for litt i overkant mye ekko fra tid til annen.
Konserten besto i store deler av låter fra albumet, men det var også plass til låter som Milkshake, som ble sluppet som dobbel Side-A-single i sommer. Et av konsertens vakreste øyeblikk var låta Suicide Policeman, en duvende og drømmende ballade med tilsvarende sår tekst som tok pusten fra publikum.
Singelen Get Away hadde sin naturlige plass i settet, mens det absolutte hødepunktet på konserten var låta Operation som vi ble servert i en meget hardslående versjon, og som resulterte i kveldens høyeste jubel og bredeste smil blant publikum. Mellom låtene ble det tid til litt småprat og bandet vekslet fornøyde smil mellom hver låt. Vi fikk blant annet høre at “What happens in Oslo stays in Oslo on a Saturday night”, pluss at de alltid hadde hatt lyst til å spille i Oslo og dermed var storfornøyde med å være her.
Siste låt ut i det knapt timeslange settet var dronelåta Rubber. Med sin hypnotiske drønnende sound som fikk hele John Dee til å fysisk dirre var det en storslagen avslutning med mer lyd enn man ser for seg skulle kunne skapes på en så liten scene. Det hele ble avsluttet med en bokstavelig talt øredøvende oppvisning i gitarfeedback da alle i bandet utenom vokalist Daniel Blumberg gikk av scenen, og publikum sto skrekkslagne med hendene for ørene i noen minutter før lyden endelig ble skrudd ned og bare susingen i ørene ble igjen. Til tross for denne noe unødvendige avslutningen var det hele en koselig affære den siste lørdagskvelden i Oktober.
