First Aid Kit appellerer veldig tydelig til de av oss med flanellskjorter og sans for harmonier og USAs countrygullalder.
First Aid Kit er myke saker, meget sjelfullt, og meget sårt. Det fikk vi også bekreftet fra Klaras første tone. Med capoen sveisa fast i halsen på gitaren, glir konserten utfor bakken med This Old Routine fra Lion's Roar. Jentene er så stødige i harmoniene at det virker som om de ikke har gjort annet siden fødselen. Jeg ser for meg de dagligdagse samtalene deres harmonere. Det er aldri fare for at de bommer, og det er meget avslappende. Stemmene deres bobler over av sjel, styrke og karakter.
Jentenes fremtoning på scenen kler de godt. Søte, beskjedne og ydmyke. Det kreves ikke mer av denne typen musikere, og denne konserten er ingen Kitsuné-dansefest. De er sjarmerende, blide og får god kontakt med publikum. Etter andrelåta Hard Believer får vi åpningsmonologen deres, som blant annet forteller oss om at Johanna mistet stemmen i starten av denne turneén. Den kom heldigvis tilbake i går. Flaks for oss!
Allerede som låt nummer tre finner vi den herlige Emmylou. Publikum jubler, jentene stråler, og det er en helt jevn levering vi får av hitlåten. Jentene improviserer lite med låtene, og det blir litt som en gjennomhøring av platene - bare at bandet står rett foran deg.
Det er likevel meget befriende at konserten er mer akustisk og strippet enn plata. Det er fordelaktig at det irriterende stadionlydbildet som preger noen av låtene fra Lion's Roar er borte på scenen. First Aid Kit passer best med harmonier, gitarer og visp på tromma.
Under In the Hearts of Men synger hele første rad med, og det er en dedikert gruppe hipsterjenter som står her. Det bidrar selvsagt til atmosfæren, og det er lenge siden jeg hørte såpass fine toner fra publikum som i går. Her var det mange syngejenter i salen, som seg hør og bør. Enhver kvinnelig singer-songwriter med respekt for seg selv burde sette First Aid Kit høyt.
Under Ghost Town klyver jentene helt fremst på scenen, flytter et par drinkeglass og ber publikum synge med. Gitaren kobles fra, og vi er helakustiske. Fabelaktig grep. Nærheten til publikum økes betraktelig, og låta gjennomføres knirkefritt. Johanna var riktignok nære på å glemme å synge "Oslo" i stedet for "Paris", men publikum tok det med et smil.
De to siste låtene blir I Met Up With the King og tittellåta Lion's Roar. En verdig avslutning på en kveld som var helt på det jevne. Ingen overraskelser, ingenting mer enn det som var forventet av disse jentene. Mykt, fint, skuddsikkert, og ingen risiko.
Alle foto: Unnveig Aas
Espen Andreassen på Twitter
