Og hvis noen gikk derfra uten hakeslepp kan vi avtale et møte for å gjøre opp med bare never. Jeg fikk en wow-følelse da jeg hørte plata første gang, og fikk den samme følelsen i går kveld. De er så fantastisk gode til å spille! Ellen Brekken på bass var kveldens dronning!
Hedvig Mollestad Trio bød på heftig, progressiv bluesrock balndet med store doser frijazz, alt i de instrumentale musikkens tegn. Samspillet var upåklagelig, og det var herlig å se hvordan de kommuniserte med blikkene når de gikk fra improviserte jazzpartier og rett over i de seige riffene fra debutplata Shoot!.
Det er litt synd å starte en festival med det som sannsynligvis står igjen som den aller beste når helga er omme. Synd fordi alle som følger etter vil bli vurdert opp mot denne, og det skal godt gjøres å toppe den. For dette var rett og slett veldig, veldig tøft! Ballerock med enorme mengder baller.
