The Amazing holdt fredag kveld messe i Nokia-teltet for en hel haug med snakkende Team Me-fans, en hel haug andre som var der for å henge og drikke øl, pluss en relativt liten gjeng som var der for å høre på det psykedeliske svenske bandet. Synd for alle de ignorante, for The Amazing fortjente all den respekten de kunne få.

Gentle Stream fra fjoråret har egentlig fått skammelig lite omtale, og det er også litt merkelig da bandet består av to medlemmer fra kritikeryndlingene Dungen. Nok om det. På by:Larm-konserten spilte de svevende og varm, psykedelisk folkrock som fikk de som brydde seg til å lukke øya og bare være med på det som foregikk på scena. Personlig ble jeg litt distrahert av folk som ikke så ut til å ense, eller ha respekt for, de som sto på scenen, og fikk i enkelte øyeblikk feil fokus. Det er vanskelig å bruke det mot bandet, men det trakk likevel ned konsertopplevelsen.

The Amazing var aller best når de var instrumentale og de lange jammene ble aldri uinteressante eller langtekkelige. Det syntes derimot arrangørene, for da de rundet sin tilmålte halvtime, og tilsynelatende ikke hadde tenkt å gi seg, ble de mer eller mindre pent bedt om å gjøre seg ferdig. Et øyeblikks humor, der altså.

Vokalen var ikke alltid like lett å få tak på, og som sagt var de bedre når de ikke sang. Det var synd, for på plate er vokalen en veldig fin del av det hele. To tomler opp skal de likevel få av meg, og jeg håper jeg får muligheten til å se de en gang hvor alle de frammøtte er der for The Amazing.