På plate var El Doom & the Born Electric en skuffelse, må jeg innrømme. Men det er i konsertformat de blomstrer. For om det noen gang har vært noen tvil: Disse musikerne kan å spille. Med blant andre brødrene Brynjar og Håvard Takle Ohr fra El Cuero og Hedvig Mollestad fra Hedvig Mollestad Trio er flere av landets aller beste musikere samlet i ett band. På konserten på The Crossroad Club er det også disse musikerne, og ikke El Doom sjøl, eller Ole Petter Andreassen som mora hans liker å kalle han, som får rom og lov til å vise seg fram. El Doom er tross alt verken en gitarist eller vokalist i verdensklasse, så han lar de andre briljere. Som frontmann derimot er han god, og som bandleder er han upåklagelig.

Det blir en eneste lang jamsession i progrockens tegn, riktignok i den harde delen av progen. Mer Mastodon enn King Crimson, om du skjønner. Det låter utrolig fett, og publikum er definitivt med. Musikerne i bandet er så eksepsjonelt gode, og spesielt brødrene Takle Ohr får rom til å boltre seg på. Drøyt bra! Det er ikke låtene som er det viktigste her, men spillingen.

Og sjøl om musikken ikke er spesielt lik er det kanskje en slags hyllest til gamle helter når El Doom synger ”… when the levees breaking” i The Hook. Led Zeppelin ville nok uansett vært imponert over de musikalske ferdighetene til El Doom & the Born Electric.