Svært innadvente og/eller sjenerte presenterte de oss for den sedvanlige halvtimen, og Dark Times er kanskje det bandet jeg har sett som har slitt mest for å fylle hele settet. Det er jo ikke så rart. Ikke har de gitt ut noe særlig, og låtene er ikke så veldig lange heller. Men da kan man spe på med ei coverlåt, i dette tilfellet en Melvins-låt jeg ikke dro kjensel på, og punkkredden er i hvert fall redda.
Det halter litt med Dark Times. Noen av låtene er kule, men ofte blir de litt for standard, for lite spesielle. Det er punk og enkle oppbygginger, men det lille ekstra uteblir på flere av låtene. Men det skal også sies at det er utrolig kult at jenter (bandet består av 2/3 jenter) tør å driste seg inn på en såpass mannsdominert sjanger. Og de står slettes ikke tilbake for mange av Oslos punkband. De er blitt mye flinkere til å spille enn sist jeg så de, som vel var deres første konsert, og med enda flere låter som skiller seg litt ut kan dette bli et spennende bekjentskap. Men enn så lenge føler jeg at de er litt uferdige. Konserten var aldri kjedelig, men heller aldri i nærheten av å ta av.
