Eirin er meget blid og imøtekommende på scenen, og får god kontakt med publikum. Det er ikke umulig at det er mange kjentfolk her i dag, og Eirin får meget god respons på de hyggelige poplåtene sine.
Med hint av americana og folk svinger den slående vakre jenta seg gjennom settet. Det er ikke mye utenom det vanlige her, men Kinn holder et jevnt og godt nivå.
Eirins stemme er imidlertid det som trekker det hele opp. Den er særegen, kraftig og sterk - og selvom låtene bare er sånn passe fengende, blir hele opplevelsen løftet av vokalen.
Kinn minner om en litt modernisert versjon av en gammel saloonsanger. Denne dama hadde nok hatt hele Tucson i sin hule hånd i 1859.
En konsert som blir litt anonymisert av låtene, men løftet av vokalprestasjonen.

Espen Andreassen på Twitter