Til stor lettelse ga kvartetten en feit langfinger til det faktum at de hadde et album å promotere. Muligens fordi skiva simpelheten har fått all promo den mulig kan få, muligens fordi Gonzalez og kompani selv veit at den drømmetematiserte skiva inneholder like mange dødpunkter som gode låter. Resultatet var i alle fall en perfekt miksteip bortimot fri for dødpunkter - med unntak av da enkelte fant fram lighterne midtveis. M83 var i Oslo for å lage fest.
Og fest ble det. Med rulleskøytehistorien om Kim & Jessie, episke Couleurs, Skin of the Night og We Own the Sky fra Saturdays = Youth, med Sitting fra debutskiva M83, og med Reunion og selve lyden av 2011 – Midnight City, fra Hurry Up, We’re Dreaming. Sistnevnte uten det etterlengtede klimakset, saksofonsoloen, vel og merke.
Usedvanlig velskrudd lyd, eller som konsertgjengeren ved pisserenna sa det: – Det hørtes liksom ikke ut som live-lyd, på en måte, løftet det ypperlige låtmaterialet enda flere hakk. Og aller viktigst – Gonzalez og bassist Jordan Lawlors eksplosive glede ved å stå på en scene. Gonzalez’ selvpåståtte ”franske blyghet” var blåst bort, og vokalisten forsøkte seg til og med på crowd surfing – med middels hell.
I det siste synth svant hen, og Antony Gonzalez og Lawlor knakk sammen i knærne og falt ned på scenegulvet, la en perfekt konsertrus seg over Sentrum Scene. Og publikum kunne smile svett over å både ha sikret seg hipsteralibiet og en gigantisk endorfinvaksine mot siste rest av vinterdepresjon.
Foto: Katinka Marie Hustad
