Som oppvarming denne kvelden var det brødrene Stos og Miti Goneos fra duoen Bite the Buffalo som varmet opp. De to guttene som har vokst opp i Zambia spilte fuzzet rock and roll og har samme set-up som The White Stripes. De har gidd ut to EPer, Bite the Buffalo og nylig Bromingos, hvor låten deres Under (My Spell) på førstnevnte er verdt å sjekke ut.
Når den unge jenten entrer scenen dekorert med lys og falske blomster blir hun med en gang overveldet av en hjemmelaget plakat som hun tar opp på scenen for å vise frem. Slik fortsetter hun å småsnakke med publikum, som er en blanding av unge og eldre mennesker. På en av de første sangene bommer hun litt på gitaren, men hun bruker humor og begynner på an igjen. Aplin er sjarmerende og har en veldig skjør og behagelig stemme. Hun synger sangen Keep pushing me og jeg kan høre en gutt nynne stille. Noen bak meg sier at musikken hennes er veldig bra sove musikk, noe som sikkert kan stemme.
Aplin beveger seg imellom å spille gitar og piano og utenom en låt, hvor hun inviterer en kompis på scenen, så er hun alene. Idet hun bytter til piano spiller hun en rolig cover av Lana Del Rays Video Games. Sangen hennes Liar and the Lighter er nydelig. Det er også Reverse, Ghosts og ikke minst Out on my own. Så kommer siste låten, Home. Gabrielle spøker med at det faktisk er den siste sangen, siden hun må gå igjennom publikum for å komme ut og forklarer at det ikke funker helt å gå av og på scenen her. Men hun forsikrer publikum om at hun skal bli igjen etter konserten og kle seg litt rart. Home er en veldig vakker låt som avsluttes til stor jubel fra publikum.
Alt i alt var dette en veldig behagelig aften. I lengden kan det nok bli litt ensformig, men med denne jentas fart, så kommer hun nok til å vokse musikalsk det kommende året og jeg blir ikke overasket om hun snart er å se på en norsk scene.
Foto: Mariann Lunde
