Som support hadde de med seg det belgiske bandet Wallace Vanborn, bestående av tre halv- feite, hårete karer. Uten noen spesiell forventning til noe support- band i det hele tatt var dette en positiv overraskelse. De spilte herlig støy- rock, og det var tydelig at de koste seg på scena. De hadde kanskje en litt klisjé- aktig opptreden i forhold til hvordan de flørta med publikum, men det funka for disse gutta. De avsluttet halvtimen sin med instrumental- låta, med et ekstremt merkelig navn, Cowboy Panda's Revenge.
Da Blood Red Shoes etter en liten halvtime kom på scenen startet de rett på låta It's Getting Boring By The Sea fra deres første album, og det var etter dette ingen tvil om at dette kom til å bli en konsert som tilfredstilte både gamle og nye fans.
Den rungende lyden av Carter sin gitar på første låta satt standaren for resten av konserten, og det var ingen tvil om at Blå var som skapt for alternativ- rocken til de to britene. Det er også helt klart at setlista til denne konserten var godt planlagt. Det var en hitparade uten like, som bestod av en god blanding av deres beste låter fra alle deres tre album.
Det var tydelig at mange av de som var i publikum muligens hadde hørt en del på det nye albumet, In Time to Voices, for gleden var stor under deres tredje låt Cold. Videre pøset de på med nye og gamle låter, og det var nesten ikke et eneste kjedelig øyeblikk.
Det er lite å utsette på den musikalske oppreden til Blood Red Shoes i går. De spilte sinnsykt kult, og det var kun noen små spillefeil som man lett hørte, noe som ikke er så rart når man har et band som består kun av gitar og trommer. Foruten om det, så var det kun noen problemer med Carter sin mikrofon og en litt lei tuner som skapte noen hakk i opptreden. Ansell, som var som en Duracell- kanin på trommene, var den av de som med sin litt gutte- aktige sjarm underholdt publikum. Carter var litt mer tilbakeholden, og hadde en litt mer arrogant og uttilnærmelig innstilling. Dette gjorde at de ikke helt klarte å "selge" seg til publikum. Ja, det var liv, men som de selv kommenterte, så var ikke publikumet på Blå like respektløse som de var vant til, og det var få av de som var samlet der som gjorde mer enn å klappe, gynge og trampe i takt. Det er vanskelig å si om det var det litt kjedelige publikumet på Blå, eller kun bandets egen holdning som gjorde at de holdt litt tilbake. For alt vi vet kunne det bare ha vært curry- middagen til Carter (som hun måtte ta en liten rape- pause på grunn av) som gjorde at hun var litt mer innersluttet enn hyper- Ansell på trommene.
De spilte i ca. 1 1/2 time, 14 låter, to ekstranummer. Carter og Ansell gjorde helt rett i å velge og spille deres beste låter. Ja, det var forutsigbart, men siden de ikke er så veldig store i Norge, så var det en perfekt måte å vinne nye fans på.
Høydepunkter:
- Cold, In Time to Voices
- Heartsink, Fire Like This
- You Bring Me Down, Box of Secrets
- Je Me Perds (ekstranummer/siste låt), In Time to Voices
Foto: Alyssa Schei Nilsen
Blood Red Shoes på nett
Wallace Vanborn på spotify
Blå sine hjemmesider
