Gjennombruddet i 1992 med It’s a shame about Ray skjedde mye takket være en cover av Simon & Garfunkels Mrs Robinson. Låta ble utgitt som singel i forbindelse med videolanseringen av filmen the Graduate, der originalversjonen var en del av filmusikken. Mrs. Robinson var ikke tiltenkt en plass på It’s a shame about Ray, men kom etter hvert til som siste spor.
Evan Dando er som vokalist, gitarist, låtskriver, i praksis The Lemonheads. Den øvrige besetningen har blitt endret omtrent ved hver albumutgivelse og turné siden starten i 1986. Dando ble spådd en lysende karriere etter gjennombruddsplata i 1992, han hadde tilsynelatende alt: en vakker stemme, et enda vakrere ansikt og et tilsynelatende medfødt låtskrivertalent. Med den neste Lemonheads-plata ble det forventet at han skulle ta bandet videre til superstjernestatus, i en tid der alternativrocken syntes å være alternativet de fleste rocke- og musikkinteresserte sverget til. Dando levde ikke opp til forventningene skapt av plateselskap og musikkskribenter. Han holdt snarere skansen til 1997 før han la ned bandet i sju år. Dando har gitt ut fire album med the Lemonheads siden bandet gjennoppsto i 2004, bare en av platene innholder nytt låtmateriale.
Konserten på John Dee ble innledet med fire akustiske Dando-nummer, blant annet to fra den fine soloplata Baby I’m bored. Deretter ble It’s a shame about Ray spilt i sin helhet med bassist og trommeslager. Framførelsen av plata tok omtrent en halvtime, tidsmessig var Dando svært tro mot originalinnspillingen. Ellers var det lite som minnet om den tjue år gamle albumklassikeren. Plata som i sin tid formidlet uanstrengt varme og sjarm var blitt høylytt og kantete, vokalen var i beste fall forkjølet, og sjarmen nesten fraværende. Evan Dando syntes å mistrives i rampelyset, bokstavlig talt. Fem låter ut i plateframførelsen ba han om at noe av belysningen skulle skrus av. Dando sa ikke stort annet fra scenen, men disse få ordene var nokså talende: lyset bakfra svidde. Og Mrs. Robinson som ga ham en plass i dette lyset, ble ikke viet oppmerksomhet.
Etter It’s a shame about Ray spilte Dando og bandet 13 låter fra øvrige plater. Til sammen 29 sanger på halvannen time. Slik sett fikk publikum valuta for pengene, men også en oppvisning i dårlig forvaltning av The Lemonheads' og Dandos pund.
Alle foto: Alyssa Schei Nilsen
