Spencer Krug (f. 1977) fra Canada gjestet Folken med Moonface i går. Dette er et av sju band Krug er eller har vært involvert i, mest kjent er Wolf Parade og Sunset Rubdown. Moonface var opprinnelig Krugs soloprosjekt, den første epen og debutlangspilleren ble skrevet og innspilt av Krug selv. På andreplata Heartbreaking Bravery har Krug fått med seg det finske bandet Siinai, der canadieren står for låtskrivingen og vokalen, mens finnene gjør resten.
Krug hadde med seg tre fjerdedeler av Siinnai til Folken sammen med tidligere Wolf Parade-gitarist Dante DeCaro på bass.

Photobucket

Settet besto av ti låter, ni fra sisteplata og en fra den foregående med den artige tittelen Organ music not vibraphone like I’d hoped. Framførelsen av musikken og lyden var så godt som plettfri. Profesjonalitet på dette nivået kan imidlertid ha en bakside: konserten blir til forveksling lik cden som sangene er hentet fra. I Moonface sitt tilfelle ble konserten bedre en cden, de fleste låtene syntes å ha funnet en finere form fra scenen. Konserten varte i om lag 75 minutter, noe som tilsier nokså lange låter. Krug brukte ikke mye tid på å kommunisere med den glisne salen.
Låtene er sterkt preget av Krugs vakre og litt såre stemme akkompagnert av en fin blanding av elektroniske og analoge instrumenter. Sangene varierer i intensitet fra rockere til mer dystre nummer. Det er ikke mye lys å spore i musikken, men utøverne syntes å trives på scenen.

Photobucket

De sterkeste sporene fra Heartbreaking Bravery ble også høydepunktene under konserten: Shitty city og Teary eyes and bloody lips. Avslutningen på den førstnevnte låta var spesielt treffende: ”It’s a shitty city now/A shitty city now/Blowing all around/In our house/And our hearts/It’s a house/Of cards”. Umiddelbart kan teksten tolkes som et bilde på et skjørt parforhold, spesielt med tanke på at tema for hele plata er hjertesorg. Men denne kvelden kunne teksten like gjerne vært en metafor for den kulturelle kapitalen i et av de mest velstående områdene i verden. Rundt 30 personer hadde kommet for å høre en av vår tids mest interessante stemmer innenfor moderne rock. Til sammenligning har over 20 000 løst billett til Mods (de med Tore Tang) på Viking stadion, i byen med 127 000 innbyggere. Stavanger kommune har et av landets største kommunale kulturbudsjett, og bruker mer kulturkroner per innbygger enn de andre større byene i Norge. Men det er altså uklart om disse storstilte kulturinvesteringene har resultert i merkbare endringer i smak og hangen til behag.

Folkens konsertserie ”Indie vår hage” bringer stadig spennende navn til byen. Jeg har hittil ikke hørt noen fra scenen som har ytret ”på gjensyn” til den tomme salen.

Alle foto: Torgeir Nes