The Dahlmanns har nylig turnert i blant annet Japan og USA, og har blitt et av Steven Van Zandts (E Street Band, Lilyhammer) favorittband. Hans amerikanske radiokanaler har blant annet kåret Dahlmanns-låten Holiday Road til Song of the Year. Lindsey Buckingham-coveren seilte til topps i kåringen i fjor. I tillegg ble låtene Candy Pants og I Love You Baby (But I Hate Your Friends) nominert i samme kategori. Med andre ord - The Dahlmanns har nok en større fanskare i USA enn her hjemme.
I hjembyen Moss var det imidlertid smekkfullt da Andre Dahlmann og hans freidige orkester spilte opp til fengende powerpop på fredag. Konserten starter hardt med nevnte Candy Pants, og med det er stemningen satt. Tivolikjelleren er på få år blitt litt av en kultscene for de mange dyktige undergrunnsband i området, og det er lett å forstå hvorfor. Her er man tett på bandet, og man får en helt spesiell kobling til musikken av å stå som sild i tønne foran headbangende gitarist Dahlmann. Som jeg pleier å si; får du gitaristens svette i øynene er det en god konsert.
Vokalist Line Dahlmann ble tvunget med av sin ektefelle etter å ha blitt overbevist om at hun kan synge. Det kan hun i aller høyeste grad, og det er et supert trekk for denne sjangeren, som bringer tankene tilbake til eksempelvis The Primitives og innimellom også The Bangles. Forresten er det nesten umulig å bli stort mer sexy på scenen enn det fru Dahlmann presterer her. Lærbukser og et lurt smil - jeg er solgt.
Bandet spiller tight, og publikumsfavoritten Dancing with Joey Ramone avslører hvor bandet har hentet store deler av inspirasjonen sin fra. Andre Dahlmann ser ut som en tro kopi av samtlige Ramones-brødre, og også Death by Unga Bunga-vokalist Sebastian Ulstad Olsen. Eller er det motsatt? Uansett sabla kult.
Utover i konserten kan det bli noe ensformig - sjangeren er ikke akkurat kjent for den største variasjonen. Det går i raske, lystige, forholdsvis enkle melodier, spekket med småsexy moduleringer. Thing About You står kanskje ut som en av de beste fremførelsene i mellomsettet. Det blir likevel aldri kjedelig. Selv om ingen kan beskylde The Dahlmanns for å finne opp kruttet, så er publikum i alle fall fornøyd og roper på mer i det gjengen går av scenen. Det får de, og hele tre ekstralåter inkluderes før det er slutt for kvelden. En god konsert fra nok et godt Mosseband!
Espen B. Andreassen på Twitter
