Sting er en artist som for mange generasjoner alltid har "vært der", enten man ble kjent med han som soloartisten Sting eller som et medlem av Police. Derfor kunne man også finne alle aldersgrupper representert på Norwegian Wood siste konsert i 2012, da evigunge Sting (Gordon Sumner) tok til scenen sammen med et knippe dyktige musikere.

At den sympatiske briten (som selv mente at han kom fra "litt borti her", bare litt lenger vest – du vet, Newcastle!), har hatt stor betydning for populærmusikk er det ikke tvil om, det det var mye historie i det vi fikk presentert fra scenen denne søndagskvelden. Allerede som andre låt ut fikk vi høre klassikeren Every Little Thing She Does Is Magic, raskt etterfulgt av Englishman In New York.

picture

Om det fortsatt var noen som ikke helt hadde funnet stemningen etter dette, ble de nok overbevist av 7 Days (komplett med bakgrunnen for at låta ble skrevet) og ikke minst Message In A Bottle. At noen av låtene nok ble i overkant anonyme for den yngre garde og de som ikke har fulgt karrieren tett ble i stor grad oppveiet av samspillet mellom musikerne på scenen; spesielt fiolinist Peter Tickell imponerte stort med brilliant spill og vi fikk av og til nærmest battles mellom han og Sting med sin bassgitar. Også Jo Lawry på vokal imponerte selv om det av og til kunne tippe over til i overkant skrålende.

I tillegg var settet ispedd hits hele veien og publikum våknet betraktelig da de ble servert låter som Fields Of Gold og Shape Of My Heart. Et litt for langt dødparti ble det likevel mot slutten av konserten, før vi fikk to encores som gjenopprettet energien; blant annet med østen-inspirerte Desert Rose - komplett med magedans fra både Sting og Lawry - og klassikeren Every Breath You Take med full allsang fra de mange tusen fremmøtte.