At Stanley & co har holdt på med dette i en mannsalder er lett å merke, de er profesjonelle til fingerspissene, og alt er perfekt timet, fra musikken, til bevegelsene til publikumsflørtingen mellom låtene. Det hele er et eneste stort sirkus, fra draktene, til liksomblodet og sceneustmykningen. Halvveis ut i konserten reises det enorme podier fra scenen så de aller bakerst i mengden får sett litt bedre, og pyroen hvisler over scenen hele konserten igjennom.
Så får det være at det står så som så til med vokalen til Stanley, og at harmoniene til nesten enhver tid hadde én vokallinje mindre enn det man er vant til. Publikum brydde seg iallfall ikke nevneverdig om dette, og både voksne og barn sang lykkelige med på låter som Crazy Crazy Nights, I Was Made For Lovin' You, Lick It Up, Shout It Out Loud og selvsagt Black Diamond før hele konserten ble avsluttet med Rock And Roll All Nite, komplett med konfettikanoner, røyk og enda mer fyrverkeri for et dansende publikum.
Et stykke ut i konserten spurte de publikum om de fikk det de hadde kommet for, og jubelen som steg fra mengden foran scenen etterlot ingen tvil om akkurat det. En grandios konsert som nesten var enda flottere visuelt enn den var lydmessig, og en storartet avslutning på tidenes første Kollenfestival.
