Det er sjeldent Blå er så folksomt og likevel så stille som det var en mandag kveld i juli. Mike Hadreas, alias Perfume Genius, hadde inntatt scenen og fikk vel fortjent full oppmerksomhet fra de heldige tilskuerne som møtte opp. Med oppfølgeren til det fantastiske debutalbumet Learning, årets Put Your Back N 2 It, begynner han så smått å opparbeide seg et navn i indielandskapet som trekker tilnærmet fulle hus også her til lands. Og godt er det, for konserten på Blå denne uken var en opplevelse enhver musikkinteressert Oslo-innbygger forunt.

Perfume Genius spilte materiale fra begge platene, og låtene fra Learning foregikk stort sett like kledelig nedstrippet som de høres ut i studioutgave. Nydelige Look Out, Look Out og den hjerteskjærende tragiske skildringen av Mr. Peterson hørtes fantastiske ut fra Blå-scenen. Lekre pianoarrangementer omkranset den karakteristiske tenoren Mike Hadreas besitter, og det er ikke vanskelig å godta de mange sammenlikningene med gullstrupen Antony Hegarty og Sufjan Stevens på sitt mest minimalistiske. De ofte svært dystre og selvforaktfylte tekstene fra begge platene aksentueres gjennom det sparsommelige lydbildet og måten Hadreas nærmest tvinger ordene ut på – ansiktet legges i grimaser som ikke legger skjul på at låtene er svært personlige for ham.

På de noe mer intrikate komposisjonene fra Put Your Back N 2 It, fikk Hadreas støtte av turnébandet bestående av en trommeslager og kjæresten Alan Wyffels på keyboard. Kveldens mest bedårende øyeblikk var da Wyffels delte keyboardkrakk med Hadreas på det utsøkte tittelsporet Learning fra debutplaten. Med unntak av Normal Song, der han holdt takten med enkle akkorder på en akustisk gitar, foregikk konserten med Hadreas på keyboard mens bandet stort sett holdt seg i bakgrunnen. De få gangene bakgrunnsvokalen og trommene ble mer fremtredende, som på Take Me Home og den knakende gode nye singelen Dark Parts, gjorde kontrasten til den krystallklare, men akk, så skjøre vokalen det hele enda mer stemningsfullt. Likevel var det ingen tvil om at det var Mike Hadreas det hele dreide seg om. Det var hans tekster, hans låter, hans konsert.

Med nylakkerte røde negler trakterte han tangentene lekende lett, i skarp kontrast til hvordan hvert ord han sang så ut til å være en anstrengelse. Likevel var det ikke spor av anstrengelse i den fløyelsmyke røsten. Hadreas sang klokkerent og vakkert, og vokalprestasjonen over det enkle, men dystre arrangementet bidro til å gjøre opptredenen direkte rørende. Et par småfeil her og der, og tilsynelatende sjenert småprat med publikum om hvordan han måtte kneppe opp den stramme buksen for å kunne synge, gjorde det hele bare enda mer sjarmerende. Perfume Genius har gått fra å være en lovende outsider til en sterk musikalsk identitet med et reportoar som virkelig anbefales å oppleve live.






Perfume Genius på Matador
Perfume Genius på Myspace