Og Slottsfjell fikk tatt farvel med den kritikerroste og Spellemannspris-vinnende kvartetten på en verdig måte. I løpet av en time med hits beveget de seg stilsikkert fra rock og over til mer og mer ren techno – en oppbygning som matchet deres to album lange karriere, og som fikk demonstrert alle dens høydepunkter. Dessverre ble denne relativt intime utendørskonserten i kveldssola på toppen av slottsfjellet aldri mer enn bare hyggelig. 120 Days maktet ikke å få publikum til å danse seg svette den gangen, men ga heller alle fremmøtte store smil om munnen, og mottok i retur anerkjennende vugging med hodet.
Men da sola gikk ned i løpet av Come Out, Come Down, Fade Out, Be Gone, og denne ble fulgt opp med fjorårets fantastiske Osaka som sistenummer i et plutselig mørktlagt område som gradvis ble dekket av tåke fra røykmaskinen, fikk publikum sett 120 Days i den litt mørkere konteksten som alltid har kledd dem best. En fin avslutning for Kastellscenen denne fredagskvelden, og en ålreit avslutning av 120 Days' festivalspillejobb-karriere.
Foto: Eskil Olaf Vestre
