Hva er det som gjør at alle lar seg fullstendig trollbinde av denne kvinnen, og som sørger for at hennes konsert kupper enhver festival? Er det det følelsen av å vitne noe nærmest historisk, som en ung Michael Jackson, Bjørk eller Prince i starten av solokarrieren? Er det den utrolig sterke stemmen, som plasserer henne blant verdens fremste vokalister? Er det kanskje det nøye koreograferte showet, som føles som å få en Broadway-musikal med på kjøpet? Er det hennes svære og til de grader dyktige orkester av et backingband, som alltid både swinger og rocker like hardt som alle andre band på festivalen til sammen? Eller er det rett og slett hennes sjarm og uttømmelige energi og overskudd?
Spørsmålet blir kanskje heller hva som ikke gjør Janelle Monáe til den perfekte liveartist, og hva hun ikke kan. Og det fikk vi ikke svar på denne gangen heller. Men en ting er hun helt klart ikke i stand til: Å bli sliten og lei av jobben sin. Nå er det allerede gått over to år siden hun slapp sin første fullengder, The ArchAndroid, og hun har turnert hvileløst rundt i verden siden, men virker likevel ikke det spor trett, og opptrer tydeligvis fortsatt på hver konsert som om det var hennes første – eller siste – på den store scenen.
For de som så alt hadde sett henne på festivaler som Øya eller Roskilde i fjor ble det forståelig nok mye av det samme om igjen, men med to nye låter tilføydd setlista siden sist, og noen dristige endringer i låtrekkefølgen, ble det spennende nok også for de som allerede ble Monáe-frelst i fjor.
Som vanlig startet hun showet med den gudommelige åpningskvartetten Suite II Overture / Dance Or Die / Faster / Locked Inside fra The ArchAndroid, og fikk Kongescenens publikum til å koke. Men deretter tok hun tempoet ned en god del hakk, og lot publikummet hungre etter mer dansing mens hun gikk over i ballademodus. For de av oss som hadde tålmodighet til et roligere parti ble denne delen noe av det mest minneverdige: Med mindre sirkus og lyd rundt seg, og større fokus på vokalen, fikk vi enda tydeligere bevis på hvor fantastisk stemmen hennes er. Denne damen kan synge.
Mange i det feststemte publikummet ble derimot på grensen til rastløse, til neste høyenergiparti heldigvis brakte løs igjen. Med Jackson 5-coveret I Want You Back og hennes to største hits Cold War og Tightrope rett etterhverandre fikk publikum mulighet til å eksplodere i dagens største orgie av dans og hysterisk eufori, og massene lot seg slippe fullstendig løs til musikken og showet. Få andre artister i dag gir like god anledning til nettop dette som Janelle Monáe. Hun er en sann mester i å spre glede gjennnom musikk, til alt fra indiekids til fans av r & b og tilhengere av klassisk soul. Slottsfjell sto samlet og hypnotisert foran mesteren.
Foto: Eskil Olaf Vestre
