- Hei, Seth! Først må jeg si at konserten deres på Øyafestivalen i fjor var helt spektakulær. Hvordan likte dere Norge?
- Vi elsket det, det er et vakkert sted. Vi ble så godt mottatt. Vi visste jo ikke helt hva vi kunne forvente, men det var en gjennomgående positiv opplevelse. Jeg håper virkelig vi kan komme tilbake snart. Jeg aner ikke når, men vi håper med hele oss.
- Fabelaktig. Men foreløpig er det ingen stadfestet plan om å komme tilbake til Norge?
- Vi aner ikke. Vi har egentlig ikke lagt en hel plan for neste år ennå. Vi ligger lavt om vinteren, og prøver å skrive så mye som mulig da. Vi vet jo at denne tiden av året er ganske travel, spesielt opp mot jul. Sånn blir det mest sannsynlig i år også. Vi kan til og med være enda travlere i år, med tanke på at skiva kommer ut såpass sent på året. Men som sagt - vi vet ingenting ennå. Jeg gjetter på at det helt sikkert skjer neste år.
- Vi gleder oss. Hvordan blir The Carpenter kontra de forrige platene deres?
- Sannsynligvis er The Carpenter den mest dynamiske av alle platene våre. Den prøver mest, utforsker mest, og har veldig mange personligheter. Vi brukte mer tid på å spille sammen, og mer tid på å utvikle musikken. Den er nok den mest avanserte plata hittil, og den føles veldig dynamisk. I And Love And You er for eksempel en plate vi er veldig stolte av, som kanskje er litt mørkere og "skumlere" enn denne.
- Nok en gang har dere jobbet med Rick Rubin. Hvordan er det å jobbe med en legende som ham?
- Det er et veldig naturlig samarbeid for oss. Helt fra starten var det en gjensidig respekt der. Han liker det vi gjør, og sa ifra at han gjerne ville hjelpe dersom han kunne. Det er veldig lite ego involvert her. Veldig naturlig. Når det er sagt, er det klart at det er et veldig privilegium å få jobbe med ham. Vi har lært veldig mye av Rick, og det gjør vi fortsatt. Både med denne plata og den forrige lærte vi enormt mye av han.
- Hvordan foretrekker dere å skrive musikk?
- Vi skriver egentlig ikke når vi er på turné. North Carolina er hjemstedet vårt, det er her vi vokste opp, og vi bor fortsatt i den samme byen vi ble født i. Det er et veldig trygt sted for oss, og det er hit vi kommer for å lade batteriene. Når vi er på turné er vi der ute for å treffe menneskene som hører på oss. Men det blir hektisk etter hvert, så vi kommer alltid tilbake til North Carolina når vi trenger ro til å skrive.
- Dere blir beskrevet som et realt liveband. Blir dere utslitte av å turnere så mye, og går det utover låtskrivingen på noe vis?
- Klart vi blir fysisk slitne, men menneskene som kommer og ser på oss gir oss virkelig energien til å gå på gang etter gang. Men selvfølgelig, vi kjenner det jo på denne tiden av året. Det har vært superhektisk. Vi trenger virkelig den energiboosten publikum gir oss. Når vi skal til å gå på scenen, og nesten kollapser av tretthet, gir det oss motivasjon til å trøkke på nok en gang. Det går definitivt ikke utover låtskrivingen, for når vi skal skrive trekker vi oss bare tilbake til North Carolina.
- Ikke rart dere blir slitne hvis dere alltid er like energiske på scenen som dere var under Øyafestivalen!
- Ofte er vi faktisk like energiske som da, men Øyafestivalen hadde en helt spesiell energi. Generelt kan vi nok si at vi elsker å spille foran folk. Vi elsker det vi holder på med, og gidder ikke skjule det noe særlig. Det er jo en kremjobb.
- Føler du at dere formidler låtene lettere live enn på plate?
- Nesten uansett hva låtene handler om, er det lettere å formidle budskapet foran folk. Spesielt på festivaler, som jo er et sted man skal ha det moro. Så ja, definitivt!
- Mange av fansen er kanskje redde for at du og broren din skal havne i en gigantisk krangel, og at The Avett Brothers plutselig blir en saga blott. Kan du betrygge oss?
- Haha! Dere har ingenting å bekymre dere for. Vi kjenner selvsagt til alle de berømte eksemplene på brødreegoer som vokser over hverandre, men jeg og Scott er hverandres største fans. Vi har virkelig funnet ut av alle problemene som kan oppstå ved å jobbe med hverandre. Vi har lært oss hvordan vi best kommuniserer med hverandre, og vi hjelper hverandre med alt. Den holdningen sprer seg utover i bandet også, så dette går fint, Espen!
- Herlig å høre. Så det er en god sjanse for at The Avett Brothers holder på for evig og alltid?
- Vi prøver å ta det i små doser, ett år om gangen. Men ingen tvil om det - vi vil definitivt gjøre dette her så lenge vi lever. Kanskje spesielt nå, når plata kommer ut om fire dager, og vi har mer energi enn noen gang. Vi håper det!
The Avett Brothers slipper The Carpenter tirsdag 11. september.
Her kan du høre et utdrag fra skiva:
Live foto: Erik Moholdt
