Med demosingelen We Belong ble soveromsprosjektet CCTV kastet ut i suksess som bokstavlig talt tok bandet på senga. Låta ble Ukas Urørt, spillelistet på P3 og sikret bandet spillejobb på Øya før det hele falt i grus i et kaos av virkelighetsflukt, intriger og kreative manier.

Det er stund siden dere ga ut singelen, We Belong, hva har skjedd siden sist?

- ’We Belong’ sørga for at vi ble ukas Urørt og senere nominert til Årets Urørt. Vi spilte Bylarm og flere jobber rundt omkring i Norge. Noen uker etter en konsert på Garage høsten 2010 ble vi også booket til Øya. Alt dette var selvfølgelig kjempestas, men problemet var at jeg ikke hadde et operativt band. Vi slet fortsatt med å spille låtene og få det til å låte slik vi så det for oss. Vi brukte veldig mye tid i øvingsrommet og eksperimenterte, og til slutt låt det ganske kult, men da Øya kom imploderte bandet. Vi hadde slitt hverandre ut, og det var ikke gøy lenger. Vi er venner i dag, men tror kanskje ikke vi hadde vært det hvis vi hadde fortsatt etter Øya- for da var det gnisninger i alle ledd.


Fortell litt om innspillingen av debutalbumet.

- Etter Øya var det stille ganske lenge. Jeg hadde fått hele prosjektet opp i halsen. Høsten kom, og jeg orka ikke tenke på verken livespilling eller album. Tidligere på året hadde jeg blitt introdusert for Audun, og vi hadde så vidt prata om å prøve noe sammen i studioet hans. Så etter hvert ble vi enige om å få med oss noen av gutta i Pow Pow som backing band. Og det funka som bare faen… Etter noen runder sammen i studio, bestemte vi oss for å lage et album. Jeg hadde en god del låter jeg presenterte for Audun, og bortsett fra ’We Belong’ så var det bare nytt materiale. Vi valgte ut de vi likte best og begynte innspillingen på vårparten i fjor. Jeg presenterte ganske ferdige låter, men Audun og Pow Pow har vært utrolig viktige for soundet låtene fikk. Noen er ganske tro mot demoene mine, mens andre har fått et helt annet uttrykk og har løfta låtene betraktelig. Vokalen spilte jeg stort sett inn hjemme, og heldigvis har naboene vært ganske tålmodige.


Anmeldere er flinke til å sammenligne nye band med andre band. Hvis du selv måtte beskrive CCTV og bruke to slike sammenligninger, hvordan ville det lyde?

- CCTV har blitt sammenlignet med mye rart. Jeg henter inspirasjon fra alt jeg liker. Stjeler som en ravn gjør jeg også. Det blir kanskje lettere for andre hvis man henger seg på knagger, men CCTV er verken det nye My Bloody Valentine, The Jesus & Mary Chain eller Belle & Sebastian, for den saks skyld. Det er det nok av andre Osloband som er.


Hvis dere skulle spille en coverlåt på deres neste konsert, hvilken ville det ha vært isåfall?

- Angst av Månen Har Dotte Ner. Haugesundsband fra 90-tallet.


Det er mye bra norsk musikk om dagen. Hvilke andre norske band mener du man
bør følge med på?

- Til tross for at de nylig ble kåret til Norges dårligste bandnavn, så skjønner jeg ikke at Gin & Tonic Youth! sin Super White Tight Tights ikke ble en superhit i fjor. Fantastisk refreng! Har ennå til gode å se dem live, men de gjorde visst en kjempekonsert på Mono under Klubbøya i år.

Hva med internasjonale skiver, noen favoritter akkurat nå?

- Hmm, jeg har hørt en del på Twin Shadows Confess. Den er fin, spesielt Springsteen-aktige Run My Heart.


Albumet Hope & Destroyer er ute 14/9, og er produsert av Audun Borrmann (Thom Hell, Jonas Alaska mfl.) Her kan du høre en forsmak i form av låta Brand New:



Foto: Tine Hagfors