Kaizers Orchestra er klare med Violeta vol. III
- Vi lager musikk, ikke et manus.
Kaizers har gått fra å være et relativt ukjent band på begynnelsen av 2000-tallet til å bli et av Norges største band. I fjor fylte de spektrum til randen, musikalen Sonny gikk av stabelen på Rogaland teater, og de har flere konserter i operaen på gang.
Hva har fått dere til å gå så langt, fremfor å bare holde dere til den tradisjonelle albumutgivelsen en gang i året?
Terje: Vi hadde jo holdt på i ti år, og vi måtte jo bare gi ut en plate til. Det var nok av sanger til det, men istedenfor, så kom noen opp med en idé om at vi skulle legge ambisjonsnivået litt høyere. Det var så mange sanger på det tidspunktet, så det hadde blitt for lite med én plate. Istedenfor å gi ut et dobbeltalbum, så tenkte vi at vi skulle gjøre noe vi aldri hadde gjort før. Fallhøyden var jo enorm! Hadde vi floppa på den første plata, så hadde det vært utrolig tungt å gå opp igjen med nummer to og tre. Det visste vi, men det gjorde det litt spennende.
Dere har gått litt vekk fra det skranglete og ”tom waits”-inspirerte som kjennetegnet dere i begynnelsen. Kan man skille mellom et nytt og et gammelt Kaizers?
Janove: Det er jo bare en utvikling på alle måter. Bandet er selvfølgelig mye flinkere til å spille sammen nå, etter 1000 konserter, masse album og lang erfaring. Så det går ikke an at vi skrangler sånn som vi gjorde til å begynne med!
Terje: Vi spilte jo så godt vi kunne, og det har vi fortsatt med helt frem til nå. Det er ofte en kvalitet med debut-plater, at de har en energi og noe nytt og friskt, noe sultent.
Janove: Det er jo en sånn typisk debut-greie. Det er mange som skrangler som faen, det gjorde jo vi også, og det ble sett på som en positiv ting. Det er det fremdeles, det er jo en kul plate (Ompa Til Du Dør, journ. anm.), men den er over ti år gammel. Nå har vi jo symfoniorkester, det hadde vi ikke drømt om på den første plata. Så det er en utvikling, og det er det første argumentet for hvordan vi har klart å overleve i ti år for et stort publikum, uten å miste det.
Dere har en ekstremt lojal fanskare. Hvorfor er dere så elsket?
Janove: Når det kommer ned til ungdommen, så tror jeg det handler om energi, for energi er ungdommens merkevare. Da er jo Kaizers perfekt for dem, for vi ER energi. Musikken vår er kjempe- energisk både på plate, og spesielt live. På facebook får vi bilder fra foreldre som sier at ”her har dere verdens yngste kaizer-fan”, og det er sikkert tusen som sender inn sånt, unge barn som bare vil høre på Kaizers. Og hvorfor vil de det, de har jo ikke peiling? Så det må være fordi det er energi der. Og det er jo bra musikk, hadde det vært drit, så hadde det jo ikke gått. Det må ligge i bunn. Og så er det annerledes. Når du hører på alt som er, og det plutselig kommer en kaizers-låt, så er det jo ikke likt noe.
Terje: Vi vet å sette pris på dem også, så vi gjør jo masse greier som vi tror de liker.
Janove: Jeg sa i et eller annet intervju, at ”det er best hvis du bare blir kaizerfan nå, da blir det mye kjekkere for deg de neste ti årene. Vi har kommet for å bli, og det kommer til å bli jævlig mye. Hvis du hater det, så blir det et kjipt tiår.” Det sa jeg i 2002, og det stemte ganske bra. Det er jo mange som har det helt opp i halsen, og de må jo bare sitte og se på at alle andre holder på. Men sånn er det jo, hvis man har suksess, så vil det alltid være noen i den andre enden.
Dere har jo hatt en del signeringer opp igjennom, og skal for eksempel besøke Platekompaniet på Oslo City i forbindelse med vol. III. Hva synes dere egentlig om disse signeringene? Er det hyggelig, eller mest stress?
Janove: Det er en litt vanskelig situasjon, for mange av dem vet ikke helt hvordan de skal oppføre seg. Det er mange folk, og det blir kø, så man har ikke tid til å bli kjent eller noe. Det er bare litt sånn ”skynd deg forbi, vær så god neste”. Det er ikke bare lett!
Terje: Det som er gøy, er at det har blitt vellykket de siste årene. Du ser at det faktisk kommer folk, og det er jo kult. Vi har gjort noen signeringer tidlig i karrieren, der vi faktisk var fler enn de som møtte opp, og det var jævlig pinlig! Det er litt lenge å sitte og skrive og si hei, men samtidig så setter vi veldig pris på at så mange stiller. Vi har jo vært der selv, når du er 17-18 år og er fan av ting.
Dere har stort sett alltid skrevet om oppdiktede figurer, fremfor om dere selv og egne erfaringer, slik mange andre artister gjør. Nå er dette litt vanskelig ettersom låtene deres har en ganske konkret stemning, og på en måte hører til en annen tid og sted, men dere inkluderer aldri dere selv i musikken?
Janove: Stort sett ikke, nei. Men det er mye av meg, mine interesser og holdninger i trilogien. Mer indirekte da, det er jo ingen biografi. Men det er ikke sånn at alt er oppdiktet, det er mye av de greiene jeg tror på, for eksempel. Og så er det jo mye som er inspirert av filmene som jeg liker.
Terje: Det er jo en grunn til at så mange lagde en versjon av Hjerteknuser, den kan du jo ta ut av konteksten og til din egen virkelighet. Du kan ta ting ut av historiene og relatere til tema. Mye av det er jo reelt, som de store tingene som kjærlighet og svik.
Er figurene i låtene deres knyttet til ekte personer?
Janove: Ja. Først er det jo Beatrice, som er eksentrisk, en litt kul kunstnertype, men litt sjuk. Så er det dattera Violeta, som de kaller for ”V”. Jeg har jo en datter som heter Vera, og hun kaller vi også for ”V”. Og så skulle jeg lage den rake motsetningen til Beatrice, som må være verdens streiteste. Og der har jeg en kompis som heter Kenneth, så vi måtte kalle han for det. Omtrent i hver tekst, så finner man ting som er linket til meg og mine, mine opplevelser, venner og diskusjoner vi har hatt. Vi har jo alltid sagt at alt bare er fiksjon, men jeg merker selv at det er masse av meg, min tankegang og mine interesser i trilogien.
Hva kan publikum forvente i forhold til tidligere konserter? Vil dere fortsatt få på lysekroner, gassmasker og pumpeorgel?
Janove: Kaizers Orchestra kommer jo. Og på kjøpet, så får du seks menn i dress, gassmasker, oljefat og lysekrone. Vi tar med pumpeorgelet, vi tar med gitarene og vi tar med trommene. Det er Kaizers Orchestra. Låtene derimot, er helt nye.
Terje: Det er jo en helt ny produksjon. Hvert album og hver turné er helt forskjellige.
Hvordan vil dere si at den siste skiller seg ut fra de to første?
Terje: Vi vil jo ikke røpe det, men du kommer til å se at det er en volum III-turné. Når vi var ute med volum II, så ville vi ta det helt ned, vi ville at det skulle være mer rock’n roll. Derfor hadde vi med masse analoge lamper, ikke velour, ikke lysekroner. Det var svart/hvitt, punk og retro. Det var mer analogt.
Janove: På grunn av produksjonen på vol I, så måtte låtene være de samme hver konsert, det hang sammen med projektorer og filmer som skulle gå i bakgrunnen. Så der var hver konsert identiske. Vi kan jo ikke røpe hvordan vol III blir, vi kan bare garantere med disse eksemplene, at den blir helt annerledes igjen. Både med låtene, og hvordan det vil se ut. Men vi har noen overraskelser…
Terje: Og så blir det spesielt i Operaen og i Stavanger konserthus. Der skal vi jo ha med symfoniorkester, og masse stafarser. Vi har gått og kost oss i kulisselageret i kjelleren til operaen, så det ser vi enormt frem til!
De til sammen 30 sangene i triologien ligger ikke i rekkefølge, men er et slags puslespill i historien om Violeta, Beatrice og Kenneth. Hvorfor har dere valgt å gjøre det på denne måten, fremfor å fortelle historien kronologisk?
Janove: Vi gir ut musikk, ikke et manus. Musikalsk henger det sammen, du hører at de er fra hvert sitt album.
Når kan vi forvente å høre noe nytt fra dere igjen?
Terje: Planen nå, er å ikke ha noen plan.
Janove: … Og den planen kommer vi til å følge til punkt og prikke!
Har dere noen planer om hva dere skal gjøre, mens dere ikke har noen planer?
Janove: Jeg tror jeg skal lage en sånn der pizza, på fredagskvelden. For første gang på ti år, vi spiller jo bare i helgene.
Terje: Det første jeg skal gjøre på mandagen, etter at vi avslutter på lørdagen, er å reise til Oslo i studio med Skambankt!
Kaizers Orchestra på nett
Kaizers Orchestra på Facebook
FLERE INTERVJUER
Fra surfeinstruktør til popartist
Se opp for Oslo-artisten RABO!
- Et skikkelig kick å være en gjeng igjen
Vidar Vang & Bandet er snart klare med et nytt album, og slipper ny singel i dag!
Bli bedre kjent med «Trondheims beste band»
Vi slo av en prat med The Impossible Green under årets by:Larm. >>
- Fortsatt mye vi ønsker å prøve ut musikalsk
Det prisvinnende metalcore-bandet Fixation slapp nylig et nytt mini-album, vi tok en prat med bandet om året som har gått og veien videre. >>
- Det beste er å høre hvordan låtene treffer folk
- Å vite at man har laget noe som folk kan kjenne seg igjen i er veldig godt, sier Nordicana-stjerneskuddet Nora Legrand. >>
- Lei av at vi ikke gjør noenting
Menneskehetens lys og mørke har inspirert Auroras nyeste musikk. Vi tok en prat med artisten om alt som ligger bak "What Happened To The Heart?" >>
– Håp er naivt, men nødvendig for endring
Kalandra om å være «slow-burner»-band, å synge på norrønt, og håp i mørket. >>
Årets by:Larm er rett rundt hjørnet
Torsdag til søndag denne uken settes musikkbransjens framtid i fokus. >>
Et dypdykk i universet som er Thomas Bergsten
- Jeg prøver alltid å dra med meg teater og kunsten inn i musikken. >>