- De klarte aldri å få ræva i gir og stille på øving, så vi sparket dem ut av bandet. Etter vår første utenlandsturné ville de imidlertid tilbake igjen, men jeg og min stumme partner her, Lew Siffer, sa nei. Dermed ble vi en duo i stedet, sier J-Tan til Musikknyheter.no.
Gitaristen og vokalisten legger til at de aldri hadde noen plan om å forbli en duo.
- I begynnelsen hadde vi ingen idé om å bygge opp et tomannsband. Det bare skjedde. Da vi ga ut vår første plate, ble vi sammenlignet med The White Stripes og The Black Keys, bare fordi vi er to stykker. Merkelig, spør du meg, fordi musikalsk har vi ikke så mye til felles med disse bandene. Jeg har ikke albumene deres engang.
- Når det er sagt, så spiller det ingen rolle om et band består av 1, 2 eller 1000 personer så lenge det er kvalitetsmusikk, understreker han.
Noen spiller golf, vi spiller rock ´n´ roll
J-Tan og Siffer er imidlertid ikke særlig begeistret over kvaliteten på bandene hjemme i Finland.
- Det er noen yngre band som The Splits, Pää Kii og Death Laser som er ganske ålreite, samt eldre som Radiopuhelimet og Liimanarina, og ikke-eksisterende som Sweatmaster og Mana Mana.
Men:
- De aller fleste bandene i Finland suger. Det var en fantastisk scene her gjennom 90-tallet, til og med på deler av 00-tallet, men nå er rock ´n´ roll mer eller mindre fraværende. Det kryr av hipster-idioter som forsøker å kopiere kule trender og utenlandske band for å bli berømte. Vi er så jævla langt fra den scenen at jeg ikke engang kan nevne noen navn, sier J-Tan.
Selv har BM6 i løpet av de seks årene bandet har eksistert, spilt i 24 land og mer enn 300 konserter.
- Ganske imponerende med tanke på at vi jobber ved siden av å drive med musikk, sier J-Tan og legger til at å spille live er den største motivasjonen:
- Vi elsker å spille konserter. Det er drivkraften. Plateutgivelser er noe man gjør for å få flere spillejobber. Men vi tjener ikke en dritt på dette. Det er en dyr, men givende hobby. Noen spiller golf, vi spiller rock ´n´ roll.
Enkel oppskrift
BM6 gjorde fire jobber i Norge for et par år siden. Denne gangen blir det bare med den ene konserten på Crossroad i Oslo.
- Så vi regner med et entusiastisk publikum, sier J-Tan.
- Men vi håper å komme tilbake på en lengre turné. Vi liker Norge, er fan av norske band og har mange gode venner i landet som er glade i øl og digger skikkelig rock ´n´ roll. Det blir kult å spille på Crossroad, understreker han.
Bandet debuterte med Evil Acupunction i 2008 (skrivefeilen i tittelen er med vilje), fulgte opp med Doomsday Bound to år senere, og er nå aktuell med sitt tredje album, Brutal Blues.
- Planen var å lage et lof-fi-album, men vi feiga ut, ler J-Tan.
Duoen ønsket heller å holde rocke-røttene ved like.
- Med vår siste utgivelse ville vi rett og slett bare gjøre som tidligere, det vil si å lage enkle låter som får deg til å vrikke på rumpa, sier J-Tan og røper den hemmelige låtoppskriften:
- Vanligvis møtes vi på øvingsrommet, forsøker å få til noen ´kick ass riff´ og spille låtene så godt som vi kan.
Svette, blod og saliva
I tittelen Brutal Blues ligger det i følge J-Tan lite som har å gjøre med bandets stil og uttrykk.
- Ja, egentlig. Vi syntes bare det var en kul albumtittel. Eller kanskje det er noe i det, undrer han og ber oss sjekke tittelsporet.
Vi gjør det. Den er ikke så brutal som man skulle tro, i hvert fall ikke i starten. Mer smooth, dempet riff, snertne ´licks´, kantslag og leken ride-cymbal, dyp og hes vokal som bygger seg opp, som mot slutten viser snev av brutalitet. Da er det andre låter på albumet som sparker hardere.
Selv definerer BM6 seg som et band som spiller primitiv garasje/blues/punk. De påstår at de verken er komponister eller musikere.
- BM6 kommer ikke til å endre musikkindustrien eller utvikle noe sært og nytt. Vi er bare to eldre og triste menn som slår hardt på instrumentene våre. Men vi blir litt bedre for hver gang vi spiller inn plate eller konserter. Og kanskje har produksjonene blitt bedre.
Komponister eller ikke, BM6 har paralleller til band som kan skrive stødige låter innenfor sjangre som for eksempel rock, metal og punk.
- Hvis du digger AC/DC, Venom, The Ramones og Motörhead, så vil du kanskje ende opp med å digge oss også, mener J-Tan.
- Forskjellen fra konserter og album, er at vi på scenen spiller kjappere og mer direkte, i større grad rett i trynet på deg, hvis ikke trommeslageren er for full, da. Svette, blod og saliva, og å spille høyt. Det er nøkkelen, legger han muntert til.
Og opprettholder humoren avslutningsvis:
- Vi spilte en gang i Bucuresti i Romania. Var forsinket til spillestedet, så vi måtte bare gå rett på scenen. Det var ingen tid til å lære seg enkle rumenske fraser, slik vi hadde planer om, så vi spurte publikum hva tusen takk heter. ´No rock´, svarte de. Vi ble overrasket. ´No rock´? Kan det stemme? Snodig. Vi fikk imidlertid overtalt publikum til å endre det til ´more rock´, og dermed ble tusen takk på rumensk til ´more rock´ istedenfor ´no rock´, i hvert fall så lenge vi spilte.
Mer moro og mer rock fra BM6 får du fra scenen på Crossroad i Oslo torsdag 29. november.
Følg BM6 på Facebook
