Gratulerer med utgitt plate! Kan dere fortelle litt om innspillingen av albumet og hvordan det har vært å gi det ut?
- Takk! Det føles veldig bra, både på bandets og plateselskapets vegne. Innspillingen foregikk i løpet av ti dager i studio, hvor vi spilte ti-tolv timer hver dag. Det ble noen intense og effektive dager, med fullt fokus, forteller bassist Jørgen. - Vi hadde også med oss Mats Halvorsen og Jarle Håland fra Ekkolodd, som bidrog som studioteknikere under innspillingen. Erlend Fauske i Lydriket studio og Jørgen Træen i Duper studio har mikset albumet. Ekkolodd er forøvrig «broderbandet» vårt – Øyvind Aase Fluge (gitar) spiller i begge bandene og vi er jo også på samme plateselskap, legger gitarist og vokalist Ola til.
Dere har fått litt varierte tilbakemeldinger på albumet. Bergens Tidende gav dere terningkast fem og kalte det «et stort smell av en plate», mens Gaffa gav terningkast tre. Hvor opptatt er dere selv av slike tilbakemeldinger på musikken dere lager?
- Det er jo musikk som ikke alle nødvendigvis liker. Sånn er det vel egentlig med all musikk. Men det er jo en ganske lang plate, med mye å ta inn over seg, sier Jørgen. - Musikken vår er egentlig ikke så veldig sær, men den er jo utvilsomt i et veldig kompromissløst format, istemmer Ola. - Den lengste låta varer i tyve minutter, og totalt sett er de fem sporene på over en time. Det er kanskje denne kompromissløsheten som har gjort at noen digger det skikkelig, men samtidig at det ikke slår like godt an hos alle.
(Konsertfoto: Kim Kvalheim)
Kan dere fortelle litt om deres musikalske inspirasjonskilder?
- På det spørsmålet vil du få forskjellige svar fra hver av de fire bandmedlemmene, sier Ola. Jørgen er den som er mest influert av jazz, mens Ola først og fremst er opptatt av rock. Ola er opptatt av å få frem at han er fan av rockebølgen i Skandinavia på begynnelsen av 2000-tallet, spesielt Hellacopters og Gluecifer. Motorpsycho er et navn som dukker opp, og Radiohead og Jaga Jazzist nevnes som viktige inspirasjonskilder – band som alle de fire Monstereo-medlemmene er store fan av.
Musikken deres skaper mange assosiasjoner, stemninger og bilder i hodet. Er det noen andre kulturuttrykk enn musikk dere har et spesielt forhold til, eller som har inspirert dere?
- Tematisk er vi jo altså opptatt av dette med verdensrommet. Lydbildet handler mye om dette, om rommet, sier Jørgen. - Jeg er et utpreget naturmenneske, som prøver å sette musikken inn i bilder fra naturen, forteller Ola. - Og filmer, kommer det fra Jørgen. - Tematikken og tekstene på plata er mye linket opp mot filmer, og også dataspill. Teksten i Nebula (Pt. I-IV), den første låta på plata, handler for eksempel mye om rommet, og er skrevet av trommeslager Jon Bolstad. - Låta Dead Space er vel en hyllest til forskjellig science fiction-kultur – spesielt filmer og dataspill, legger Ola til.
Plata deres begynner med en tjue minutter lang låt, den nevnte Nebula (Pt. I-IV). Singelen Silver Lines er åtte minutter lang. Dere er sikkert lei av å bli spurt om hvorfor dere lager så lange låter, det er dessuten et teit spørsmål. Så jeg prøver meg på en annen vinkling. Hvordan bør man lytte til dette albumet? Hvordan burde man «angripe» musikken som lytter? Hvilke situasjoner eller kontekster er denne musikken laget for?
- Musikken er lang, det kommer som et resultat av at vi improviserer og jammer mye sammen. Det tar ofte tid å finne den rette stemningen og bygge den opp. Vi bare spiller, og så blir det så langt som det blir. Dette er musikk vi vil at folk skal lytte til. Man bør ha gode hodetelefoner eller høytalere – det er et stort spekter av lyd i musikken og viktig at man får frem alt som skjer, sier Jørgen. - Det er musikk du helst bør høre på når du har litt tid, forteller Ola.
- Det ultimate er nok å være alene eller med et par venner, sette seg ned, ta det med ro og bare lytte. Det er også viktig å påpeke at vi ikke lager lang musikk uten grunn. Låtene blir så lange som vi føler at de burde være, lange nok til at vi har fått sagt det vi vil si, formidle det vi vil formidle. Så setter vi en stopper der.
Flere av låtene deres er strukturert etter et klassisk progrock-/støyrock-/dronerock-konsept – lange, seige låtstrukturer som utvikler seg sakte men sikkert mot et klimaks, støyer litt, og så toner det ned før det bygger seg opp igjen. Kan dere fortelle litt om hvordan det er å spille slik musikk live?
- Det føles veldig bra. Du kommer veldig inn i musikken. Når du i tillegg kan se at publikum begynner å nikke med, så er det bra, forteller Jørgen. - Om publikum står og lytter, tilsynelatende fokuserte på musikken, tar vi det som et tegn på at de følger med. En av de kuleste opplevelsene i Monstereos karriere til nå var da vi spilte låta 18 Hz på releasekonserten på Hulen, og alle i publikum var helt stille da vi bygget låta opp, sier Ola. - Spennet mellom høyt og lavt, rolig og bråkete, er mye større live enn på plate, og denne låta, som fremstår ganske forsiktig på plate, er noe helt annet når vi spiller den på konsert.
(Konsertfoto: Kim Kvalheim)
Kan dere fortelle litt om coveret på plata?
- Det er en venn av oss, Robert Høyem, som har laget coveret. Han driver designselskapet At the Ends, og har blant annet designet platecovere for flere metalband. Bildet er i utgangspunktet en tegning gjort med tusj. Deretter er bildet scannet og det er lagt på farge, forteller Jørgen.
Klangkollektivet har samlet mange spennende, unge bergensband, blant annet Ekkolodd, Electric Eye, Hypertext og The Megaphonic Thrift. Førstnevnte har også nettopp gitt ut debutalbumet sitt, og det virker som om det kommer til å bli mange nye utgivelser fra selskapet fremover. Hva tror dere om fortsettelsen?
- Det blir veldig kjekt. Det er fem utgivelser dette halvåret; Ekkolodd, Electric Eye, Hypertext og Lint. Det blir en hektisk vår, forteller Jørgen. - Det er mye forskjellige musikalske uttrykk, men en fellesnevner i det at det kanskje er litt utenfor det mest kommersielle i musikkverdenen.
Hva skjer med Monstereo fremover?
- Vi har spilt noen konserter i kjølvannet av utgivelsen av plata. Vi er også i gang med å skrive låter til neste album. Vi jobber videre, og hviler ikke på laurbærene, avslutter Ola.
Monstereos debutalbum Spacesuits, On! ble gitt ut på dobbel vinyl i februar.
Lørdag 6. april varmer Monstereo opp for Major Parkinson på Garage i Bergen.
På plata Klangkollektivet #1 kan du høre en smakebit fra alle de ni bandene som er knyttet til dette selskapet.
