Den nye Oslo-duoen Mona & Maria debuterer med albumet "My Sun" på Jansen Plateproduksjon fredag 19. april. Musikken til Mona & Maria kan beskrives som harmonibasert pop med folkelementer og flotte, til dels store arrangement, men hele tiden med et akustisk preg. Musikknyheter.no tok en prat med douen.

Gratulerer med nytt album. Fortell litt om innspillingen.

Maria: Takk! Vi kjente Christian Engfelt, som har produsert plata sammen med oss fra før. Han hadde hørt at vi holdt på med et prosjekt inspirert av sen 60-talls talls psykedelia og det oppstod en musikalsk gnist . Det viste seg etter litt skravling at vi hadde en felles grunn og visjon for plata. Vi ville kjøre på med en ikke-jorda, orkestrert og ujålete produksjon som skulle ta låtene i den retningen de var ment å ta. Vi ville bort fra de mest selvfølgelige retningene og unngå retro fella, men bruke noen produksjonstriks fra musikk vi elsker. For eksempel reverserte klanger på vokal og ”Sonny & Cher – obo”.

Mona: Innspillingen har også vært preget av at Engfelt & Forsgren Studio, som plata er spilt inn i, ligger i et bygg som rommer mange skjønne og proffe musikere. Noen av dem har tittet innom nå og da og spilt fordi de har likt musikken vår og har vært åpne for ideene vi har hatt. Vi er heldige, de har bidratt med så utrolig mye fint.

 photo monaampmaria_zps9ba96544.jpg


Hva var den største utfordringen i studio?

Mona: Vi følte vel litt på at vi ikke er skolerte musikere med noe særlig peiling på noter og sånn, og at kommunikasjonen med noen kanskje ble litt vel preget av gestikulering og rare beskrivelser av hvordan vi ville at ting skulle høres ut. Litt sånn ”i denne svingen går skipet ned, så da trengs det storm” eller ”kanskje du kan legge på litt stjernestøv her?” Det finnes sikkert ord for sånt.

Maria: Og at vi hadde liten tid. Selv om det tok to år å spille den inn så var det ganske store opphold mellom hver økt, det førte for eksempel til at vi ikke rakk å gjøre ferdig noen låter. Noen skikkelige ”darlinger”. Så det var et hjertesukk. Men da har vi på en måte begynt på neste plata også da.


Nevn tre inspirasjonskilder som er en slags fellesnevner innad i bandet.

Mona: Judee Sill og Black Sabbath i hvert fall. Judee Sills låtstrukturer og stemmebruk inspirerer. Hun synger lunt og varmt, også er tekstene så sterke. Black Sabbath er sløyt og Ozzy er en skikkelig darkness-nerd. Vi synger unisont på noen sanger og det skaper en slags naturlig phasereffekt som vi kaller Ozzy-effekten.

Maria: Kanskje Stevie Nicks. Husker for lenge siden da jeg oppdaget ”Storms” for første gang. Jeg ble helt paralysert av at hun kunne være så totalt blottet for ironi med de store ordene hun brukte og synge med en inderlighet som både var vond og vakker, og nesten litt stygg. Etter det begynte jeg å lage noen av de første låtene til det som har blitt plata vår.


Anmeldere er flinke til å sammenligne nye band med andre band. Hvis du selv måtte beskrive ditt band og bruke to slike sammenligninger, hvordan ville det lyde?

Maria: Kanskje en blanding av Dolly Deluxe og Captain Beefheart?


Hvis dere skulle spille en coverlåt på deres neste konsert, hvilken ville det ha vært i såfall?

Mona: ”Shake Some Action” med Flamin Groovies tror jeg. Gjort med lyden av florlette 12strengere, orkesterperk og stryk.. Vanvittig fin låt.




Hvis dere fikk booke to band fra øverste hylle til en festival du selv skal spille på i sommer, hvem ville du ha valgt?

Maria: Kanskje en familiefestival med bandene til fedrene våre, f.eks: 12 Bar Boys og The Beste. Hehe.


Det er mye bra norsk musikk om dagen. Hvilke andre norske band mener dere man
 bør følge med på?

Mona: Hvitmalt Gjerde lager kul musikk! Også er de så søte. Man bør også få med seg en konsert eller to med Bendik Brænne, han har et stort lager av sjarm og bra låter.

Maria: Syns Carmen Villain lagde en veldig kul plate.


Hva med internasjonale skiver, noen favoritter akkurat nå?

Mona: Alabama Shakes og Kurt Vile. Gleder meg til å se førstnevnte på Øya.

Maria: Kanskje Beady Eye. Kan være farget av min besettelse av Liam Gallagher og Ian Brown som tenåring.


Og til slutt. Fortell en morsom vits!

Mona: Jeg kan ingen vitser. Men noe som er veldig morsomt er George Costanzas alter-ego Art Vandalay som alltid dukker opp i ulike former når han ikke vet hva han skal si, eller skal imponere noen. Folk som later som at de har mer oversikt og er smartere enn de egentlig er som en skikkelig bra vits.

Maria: Det var en mann som fikk et eple i pæra også banan.



Mona & Maria har releasekonsert på Blå i Oslo fredag 19. april.