Da Orango slapp Villa Exile i 2004, hadde trioen allerede flere år på baken som beryktet liveband. På debutalbumet, som de spilte inn selv i besteforeldrenes sommerhus på Sør-Vestlandet, klarte bandet å feste den vanvittige live-energien på tape. Albumet fikk strålende kritikker, og anmelderne sa blant annet dette:

"Orango leverer med «Villa Exile» et stilsikkert og rocka debutalbum som uten unntak er spekket med energiske, kontante og melodiøse låter." (VG)
Smarte referanser, deilig bass, svaiende 60-tallsgroove og korrekt rørforsterker-føring. Aller best: et par skikkelige rysare av noen låter. (Dagbladet)

Etter mye turnering i kjølvannet av albumutgivelsen, tok Orango en pause. Det syntes bandet tydeligvis var både velfortjent og godt, for neste album kom ikke før I 2011! Siden utgivelsen av comeback-albumet Confessions, har Orango gitt ut ikke mindre enn tre album, et par 7”-singler og turnert land og strand uten pause.

Fredag 4. oktober gir Orango omsider ut Villa Exile på herlig tung og forseggjort hvit og svart vinyl, med bonusspor og det hele. Dette feires med konsert på Blå i Oslo same kveld, hvor trioen har invitert med et knippe musikervenner for å framføre Villa Exile i sin helhet – bonusmaterialet inkludert!

Musikknyheter.no tok en prat med frontmann Helge Bredeli Kanck.

Dere feirer 9 års-jubileum for Villa Exile, hvorfor ikke vente ett år?

- Orango er jo et band som ikke legger skjul på at vi tilhører en slags rocke-tradisjon, så tradisjoner og jubileer er så klart ikke noe vi kimser av. Men i et forsøk på å være nyskapende på grensen til det uansvarlige, har vi valgt å feire 9-årsjubileum framfor en runddag, som det heter der vi kommer fra. Og så handler det selvsagt også litt om at vi har veldig mye musikk, både nytt og gammelt, som skal ut, så da må vi bare kjøre på. Regner med at 9-årsjubileer blir ganske stort etterhvert,

Hva synes du selv om plata nå?

- Villa Exile er en debutplate som fortsatt holder seg veldig godt, synes vi. Det handler vel om at Orango var det samme den gang som det er nå, rett og slett en energisk rock´n roll trio uten for mye fiksfakseri på agendaen. Det er jo fristende å sitere noen av de fine anmeldelsene som kom i 2004, men la oss heller si følgende om skiva: En samling forbilledlige rockelåter, i sparsom innpakning - på grensen til det minimalistiske - der et sultent band dyrker råskapen og energien som kjennetegner konsertene deres.
Karakter 8/10 - så har vi litt å gå på framover.


Hvis du fikk sjansen, er det noe du kunne tenkt deg å endre på debutalbumet?

- Nei. Vi liker den som den er, og vi forsøker å være et band som ikke angrer for mye. Det hadde forsåvidt vært fint å kunne bruke en båndspiller der alle 16 sporene fungerte, slik at vi kunne unngått å spille inn tangenter, koringer og perkusjon samtidig på et og samme spor, but then again - it adds to the flavor!


Hva er den største forskjellen på Orango anno 2004 og nå?

- Det unike med dette bandet er vel at de samme tre personene har holdt sammen i snart 15 år nå. Jeg har i alle fall ikke lagt merke til at vi har fått ny bassist eller trommis. Forskjellen er nok at vi rett og slett er blitt bedre til å spille, at vi lager bedre låter og rett og slett et bedre band. En albumutgivelse og noen singler hvert år, samt en turné som ser ut til å aldri stoppe, er forklaringen på det, antar vi.


Hvis dere skulle spille en coverlåt på deres neste konsert, hvilken ville det ha vært isåfall?

- Oisann! Her måttet vi nok gå mange runder innad i bandet, men siden du spør meg, så vil jeg svare "Carry On/Questions" med Crosby,Stills, Nash & Young, framført i en elektrisk og ultra-seig versjon. Faktisk noe å tenke på.


Anmeldere er flinke til å sammenligne nye band med andre band. Hvis du selv måtte beskrive ditt band og bruke to slike sammenligninger, hvordan ville det lyde?

- To band er alt for få, så klart, men la gå: Orango er en trofast og kompromissløs forvalter av rock´n roll-arvesølvet,. Bandet henter inspirasjon fra 20-tallets blueshelter, de store rockebandene fra 60- og 70-tallet, og alt imellom, og koker i hop en heit suppe som likevel alltid smaker umiskjennelig Orango. Å bruke både tidlig ZZ Top og CSN&Y som referanser, har akkurat like mye og like lite for seg.


Det er mye bra norsk musikk om dagen. Hvilke andre norske band mener du manbør følge med på?

- Joda, det bobler og syder. Man bør følge godt med på Torgeir Waldemar, Elephant9, Billie Van, for å nevne noen. Og selvsagt Kindred Fever og Agnes Victoria, som vi har vært så heldige å få med som gjesteband-/artister på Villa Exle-releasen på Blå.


Hva med internasjonale skiver, noen favoritter akkurat nå?

- Mange. "Second Helping" med Lynyrd Skynyrd og "Zuma" med Neil Young ruller og går en hel del om dagen. Å, fanken, du tenkte kanskje på nye skiver? Har så mye å ta igjen der, serru, Har bare kommet til 1977...


Hva er planene fremover for Orango?

- I oktober gir vi ut Villa Exile på vinyl, og markerer det med storslått sleppefest på Blå i Oslo, der vi har med en del musikervenner på scena. Resten av høsten skal vi bruke på å turnere land og strand, fra Kirkenes til Kristiansand. Et par høydepunkter her er vel konsert med The South i Trondheim og en jobb med Black Debbath i Asker Kulturhus. Samtidig med heftig turnering skal vi gjøre ferdig neste nye skive, som kommer i løpet av 2014. Dessuten driver vi og pusler med nok en utgivelse av noe gamle greier, nemlig en EP fra 2001, som aldri ble gitt ut. Parallelt med alt dette her, skriver vi låter til flere kommende Orango-skiver, så dere blir nok ikke kvitt oss med det aller første. Ennå er det mye som skal gjøres.


Hør hele Villa Exile her: