De fleste kjenner Billie som det kvinnelige innslaget i trekløveret hun utgjør sammen med Jonas Alaska og Mikhael Paskalev. Selv om samarbeidet fortsatt er tett har hun nå for alvor slått gjennom som soloartist. Singlene On My Knees og How Can It Be So Hard har blitt fast inventar på norske radiokanaler. Debutalbumet 1 2 3 4 Radio Star slippes for salg 4. november, og Billie er nå klar for å stå på egne ben. I dag bor hun i København, og håpet er at rødpølselandet kan bli første steg mot målet. Nemlig å turnere verden.
Gratulerer med debuten! Fortell litt om arbeidet med plata.
– Tusen takk! Noen av låtene er ganske gamle, mens den siste skrev jeg da vi var midt i studioprosessen. Før var jeg ikke så fan av å være i studio, men det endret seg veldig etter denne plata. Produsentene mine, Christian Engfelt og Nikolai Eilertsen, og jeg var hundre prosent perfect match. Det var fantastisk å være i studio med dem og høre at de gjorde låtene mine tre ganger kulere enn hva jeg hadde forventet. Vi var enige om hva vi ønsket hele veien, så det var lite knuffing i studio.
Du har samarbeidet mye med andre hittil i karrieren, hvordan føles det nå som du endelig debuterer som soloartist?
– Jeg liker det. Jeg har jo lenge hatt en drøm om dette, så det er deilig at det endelig skjer. Samtidig er det topp å spille i flere forskjellige band. Da blir jeg ikke så selvsentrert, og jeg slipper å tenke på meg selv hele tiden.
Hva er bakgrunnen for artistnavnet ditt?
– Gitaristen i bandet, «Sixpack», og jeg var i USA for noen år siden. Der møtte vi en cowboy som vi ble veldig gode venner med. Da vi skulle dra derfra sa han at han ville gi oss noe vi kunne ta med oss hjem. Han tok oss med til gården sin, og inn i et rom med masse rare greier han hadde funnet oppgjennom årene. Der fant han en ring, og på ringen stod det Billie på. Han sa at han synes jeg var en Billie, og siden den gang har jeg hett det.
Du har studert med Jonas Alaska og Mikhael Paskalev på LIPA, dere har bodd sammen og dere har jobbet en hel del sammen. Hva har dette samarbeidet hatt å si for deg som artist?
– Hundre prosent. De er viktige for alt jeg gjør. Alt skal godkjennes av de før jeg eventuelt går videre med det. Det første jeg gjør når jeg har skrevet en sang er å sende den til dem for godkjenning.
Turneen din starter i november. Hvilke forventninger har du til den?
– Jeg gleder meg først og fremst veldig! Det blir gøy å komme ut og spille igjen! Jeg har med meg Nikolai Eilertsen/Chrstian Engfelt på bass, Børge Henriksen på trommer, Morten "Sixpack" Søgaard på gitar, Lars Andreas Aspesæter på piano og kor, Mikhael Paskalev på gitar og kor og Espen Huseby på lyd.
Du bor i København, hvordan trives du der?
– Jeg elsker København, og jeg savner byen hver dag. Jeg er mest i Oslo for tiden, og siden jeg er her så sjeldent så er jeg så mye som mulig sammen med vennene mine, og jeg prøver også å være så mye som mulig sammen med min bestevenninnes fine lille baby. Det er når jeg er i Køben at jeg får tid til å skrive.
Hva er høydepunktet i karrieren så langt? Og hva er din største drøm som artist?
– Releasekonserten min 28. oktober! Det var faktisk den villeste dagen i hele mitt liv! Jeg vil turnere verden, og spille inn plate i samarbeid med Jack White. Det er det som er drømmen. Men det blir først etter neste plate.
Hvilke band og artister har inspirert deg musikalsk?
– Beatles, Fleetwood Mac, Jack White, Joan as Police Woman, Dolly Parton og Vampire Blow.
Hvilke norske artister mener du man bør følge ekstra nøye med på fremover?
– Pow Pow!
Les anmeldelsen av debutalbumet
