Noen tid til sightseeing ble det dermed ikke tid til - iallfall ikke på hele bandet - ifølge en liksom-furt Alisa:
- De andre guttene er ute og ser på Vigelandsparken og jeg hadde faktisk VELDIG lyst til å se den! Det ser helt fantastisk ut og er et sted jeg alltid har hatt lyst til å se! Vi er ikke ferdige med presse før i 3-tiden og da blir det straks mørkt!
Oslo var det tredje stoppet på Europaturneen, etter Sverige og Danmark. Thom synes Skandinavia har behandlet dem meget godt så langt:
- Alltid! Vi elsker å turnere i Europa, det er veldig forfriskende, spesielt etter å ha turnert Amerika. Det meste av karrieren vår er sentrert rundt Amerika, og å turnere der kan føles ganske uendelig. Det er liksom sett på som den mest idylliske romantiske ideen av å være i et rockeband, men det er fra by til by hele tiden, og det er uendelige strekninger å kjøre. 8-10 timer hver natt. Det kan begynne å føles veldig repetativt og deja-vu-aktig, men her er hver dag totalt forskjellig. Hvert lokale er forskjellig og hver by er forskjellig, så det er veldig moro!
- Pluss at vi har ikke vært i Skandinavia på fler år, så det er er fint å være et sted som er totalt annerledes enn hvor vi har bodd de siste årene, mener Alisa.
Når man turnerer er det vanskelig å leve i nuet. Thom føler han alltid er mentalt på vei til neste sted, og prøver å overleve hver dag. Dagens misjon er å finne et sted han kan vaske klær, siden han har gått tom for rent undertøy. Dagene er travle, ikke bare på grunn av turneen, men også med promotering av det nye albumet "In Rolling Waves". Reaksjonene har i følge Alisa vært positive:
- Det har vært helt fantastisk! Vi har turnert Amerika i en måneds tid, og det har vært en fin indikator på hvordan folk har tatt i mot albumet. Det har ikke vært ute så veldig lenge, så jeg tror ikke så mange har hatt sjansen til å virkelig leve med det ennå. Vi prøver å inkludere det i setlisten, så akkurat nå består halve settet av Passive Me Aggressive You og halve av In Rolling Waves. Vi jobber fortsatt med å finne ut hvor mange låter vi skal inkludere i settet, men so far so good!
Passive Me Aggressive You , som fikk 10/10 på musikknyheter, var et stort album både med tanke på lyd, produksjon og kraft, og slo seg frem innen media og musikkfans med knyttet hånd. Bandets nye album er mye mer dynamisk og nyansert, og Thom føler det hjelper bandet å få folk til å lytte ordentlig til musikken, spesielt etter den kraftfulle starten:
- Det første albumet var mye mer "in your face" både med tanke på låt-tekstene, men også produksjonen som var veldig tykk og stor. Vi hadde denne hele "kjør lydnivået høyt som faen hele veien"-greia, hvilket var... jeg elsket det, men denne gangen ville jeg gjøre det hele litt mer dynamisk, og det har vi fått til. Jeg vil at folk skal måtte lytte litt mer. Så å høre at det fungerer er en av de meste bekreftende delene av det stadiet vi er på nå.
Så med ett album som har gjort dem berømte og ett som er nakent – har bandet oppfylt bandnavnet sitt?
- Jahaha! Ler Thom, - Men jeg tror faktisk du har rett! Dette albumet er litt mer fortellende og følelsesmessig avslørende. Ikke at det første albumet IKKE er det, men det hadde dette høyenergiske aspektet, hvilket var underholdende og morsomt, mens det nye albumet er mye mer fokusert på å prøve å uttrykke følelser gjennom tekstene heller enn å prøve å lage det underholdende. Det var litt mer utfordrende.
Noen av låtene på "In Rolling Waves" er virkelig personlige og smertefulle låter, som kan være vanskelig å fremføre live. Spesielt I Kill Giants, som Alisa skrev til sin mor som døde av brystkreft da Alisa var 7 år:
- Det har vært mest personlige jeg noensinne har latt meg selv være. Jeg er veldig stolt av den. Jeg hadde skrevet teksten til den for lenge siden, samtidig som "Passive Me Aggressive You", og Thom syntes alltid at den var god og pushet meg og sa «Du MÅ gjøre ferdig denne låta og vi må ha den med på skiva. Det er viktig, og jeg tror det ville være en bra ting for deg», så... vi endte opp med å gjøre det!
- Å fremføre den live forandrer seg hele tiden avhengig av hvordan jeg føler meg. I starten – fordi den er så personlig – følte jeg meg veldig sårbar, og det er en rar følelse å ha når man er på scenen foran alle disse menneskene, men det er det som er så spesielt med musikk... Den treffer deg i hjertet.
The Naked And Famous er et band som er noe vanskelig å beskrive sjangermessig, og Thom har gjort seg sine tanker rundt dette, i sammenligning med et band han hører mye på for tiden, norgesaktuelle The 1975:
- Det er ikke mye popmusikk jeg hører på, og det er litt rart fordi de VIL bli sett på som et popband heller enn et band, mens vi startet med å bli sett på som et pop band, og når blir vi sett på som et band eller et rockeband, ler han. - Det er fascinerende å tenke på!
Og det ER fascinerende, når Musikknyheters utsendte, til høylydt anerkjennelse leser høyt fra bandets Wikipediaside hvor musikken deres står beskrevet som: "post-punk revival, synthpop, indie rock, indietronica, post-rock, shoegaze, noise pop, electronica".
- Jeg foretrekker det heller enn «De høres ut som dette bandet, om de giftet seg med dette bandet, og hadde en baby med dét bandet», mener Alisa, og Thom er enig: - Jeg liker termen "alternativ rock". Det er bredt så det kan passe alt helt tilbake til Elvis. Gitar-rock funker også, og pop... altså, når man sier pop tenker mange at du mener Katy Perry eller Lady Gaga, mens andre tenker på pop som et paraply-begrep som dekker populærkultur generelt, inkludert filmer og bøker og mote, det er forvirrende.
Alisa er eneste jente i bandet, og å reise og bo med bare menn kan være litt slitsomt, men kan også være trygt for en som er vokst opp i en søskenflokk med tre brødre. Likevel mener hun det kan være både isolerende og litt ensomt, og hun føler av og til at hun blir litt gal av å være eneste kvinne og å av og til bli misforstått:
- Jeg må bare takle det. Jeg er i et internasjonalt turnerende band, jeg kan ikke klage. Det kunne vært verre, mener hun, og blir avbrutt av en befippet Thom i falsett: - KUNNE VÆRT VERRE!!
- Jeg vet ikke, ler Alisa, men du vet hva jeg mener da, det er... jeg kan jo ikke klage! Jeg har masse fans som kontakter meg på facebook og sier «Jeg vil være i et band som deg, det virker så kult!» og det er fantastisk at jeg kan inspirere andre kvinner til å ville drive med musikk.
For Thom er det ingen problemer med å ha en jente med i bandet. Han vokste opp hos moren som skilsmissebarn, og følte seg aldri komfortabel med den mannlige gjengmentaliteten:
- Det skremte meg alltid. Jeg ble alltid sett på som "the faggot" på high school fordi jeg var den rare ungen og ble mobbet av idrettsgutta. Men jeg trengte aldri det behovet etter en fars godkjennelse fordi «mamma er glad i meg uansett».
Dette har også gjort seg utslag i en meget mannsdominert industri, og bandet har fått føle på kroppen hvordan mannlig dominant oppførsel kan påvirke band:
- Vi var på møte med et plateselskap en gang, og vi snakket med disse fyrene som ikke en gang erkjente at Alisa var til stede! - De ignorerte meg totalt, bekrefter Alisa, før Thom fortsetter: - Jepp, de henvendte seg til MEG hele tiden, det var så sinnsykt sært!
- Så fort vi var ute derfra sa vi bare «Vi signerer definitivt ikke med dem!» smiler Alisa, - Han erkjente meg ikke, så meg ikke i øynene eller noenting! Det er utrolig hvor primitivt det fortsatt kan være i denne bransjen!
At plateselskapet var så diskriminerende kan de angre på nå, etter å ha gått glipp av et fantastisk band med en strålende frontkvinne. The Naked And Famous er på vei både opp og frem, og skal etter jul turnere med enda et norgesaktuelt band, Imagine Dragons. Konserten vi fikk servert på Sentrum Scene er nok ikke det siste vi har hørt fra denne kvintetten, og godt er det!
