Gratulere med ny plate som kommer ut nå i november. Kan du fortelle litt om innspillingen av den?
Tusen takk! Platen er spilt inn i Engfelt/Forsgren studio med Marcus Forsgren som produsent og tekniker. Første singel fra albumet "We Walk On Shattered Glass" ble spilt inn i februar, og vi bestemte oss da for å bruke Marcus som produsent også på plata, fordi han har en veldig god forståelse av hva vi holder på med. Målsetningen med innspillingen var selvsagt å lage en sinnsykt bra plate, ikke nødvendigvis å overlesse eller overdrive eller sprenge grenser bare for å gjøre det. Det vil si at vi endte opp med å skrote en del gode ideer i prosessen, og heller komme opp med noen andre ideer som var enda bedre.
Dere er ikke akkurat ferske debutanter i musikk-Norge, men det kan likevel være en del som ikke vet hvem dere er, kan du fortelle litt om hvem Shevils er og andre band vi kan ha sett dere i tidligere?
Vi er et Oslo-basert band, og da betyr det at ingen av medlemmene egentlig kommer fra Oslo, sånn opprinnelig. Anders Emil kommer fra Asker, så han er nesten Oslo-basert i utgangspunktet, mens Anders kommer fra Trondheim, Christoffer kommer fra Askim i rockefylket Østfold, og jeg kommer fra Hvittingfoss, som egentlig bare er en plass. Ikke at hvor vi kommer fra har noe å si, men ville bare presisere i forhold til begrepet "Oslo-basert". Anders har tidligere vært vokalist i Silence the Foe, vi andre har også spilt i en flott liten flora av band, men de er det sikkert ikke så mange som har hørt om. Shevils ga ut sin første plate i 2011, til ensidig kritikk (vi fikk kun en anmeldelse), men har siden den gang endret soundet ganske drastisk, og først nå det siste året har vi greid å stabilisere både utrykk og medlemsmasse. Det funker veldig bra både musikalsk og sosialt, det er faktisk sånn at vi henger en del ut på fritiden helt frivillig også.
Hva mener du er den største forskjellen på den nye platen kontra tidligere utgivelser dere har hatt?
I forhold til tidligere singler og EP er det en naturlig videreføring, i forhold til tidligere album er det mange forskjeller, både i utrykk og ambisjonsnivå, men den største forskjellen er helt klart at dette er et mye bedre album.
Etter å ha hørt gjennom den nye platen noen ganger må jeg si den rocker utrolig bra, så jeg lurer på om det er noe spesielt som har vært en mer inspirerende faktor enn andre ved innspillingen av Lost In Tartarus?
Prosessen med innspillingen dro ut en god del lenger enn opprinnelig planlagt, og bar etterhvert mer preg av at det var en dag til på jobben mer enn at alle mann var sykt gira hele tiden. Men vi spiste en del sushi, og dessuten er det opptil flere av oss som er skikkelig tørrvittige. Humor er dritfett, og når det er sånn at man blir blasert og blabla bullshit (Kratic), så må man prøve å ha mest mulig gøy på kortest mulig tid.
Jeg har fått med meg at Tartarus er en viktig del av den greske mytologien, er det derfra dere har hentet platetittelen, og er det slik at mytologi er noe dere er opptatt av, eller er det rett og slett jeg som på villspor med overanalysering av tittelen?
Det er ikke slik å forstå at vi holder på med et slikt mytologi-konsept som gjerne bedrives av black- og progmetalband, det synes jeg er teit. Strengt tatt har verken låtene eller coveret på plata noe som helst med gresk mytologi å gjøre, unntatt den delen av coveret der platetittelen er trykt på, og det er fordi at referansen til Tartarus er noe vi har hentet fra gresk mytologi. Det er heller ikke helt tilfeldig i forhold til tittelen på vår forrige (og eneste) EP heller. Når det er sagt; antikk kunst, litteratur og arkitektur er aldeles framifrå på alle måter, det er vi fans av, og kanskje en del over gjennomsnittet interessert i hvis man tar et "interesse for gresk mytologi"-gjennomsnitt innad i bandet Shevils og sammenligner med et tilsvarende gjennomsnitt av en tilsvarende interesse i et gjennomsnitt av en tilfeldig utvalgt gruppe mennesker. Og dessuten hadde det ikke hørtes like pretensiøst ut om vi kalte plata for eksempel "Biff In Tartarus" eller "Age of Tartarius". Personlig foretrekker jeg også å bli avbildet som Apollon, siden jeg da får mulighet til å motbevise de som sa at jeg ikke så ut som en gresk gud. Det er basert på en sann historie.
(Foto: Christian Stig-Bjørnø)
Anmeldere er ofte flinke til å sammenligne et band med andre band. Hvis du selv måtte beskrive ditt band og bruke to slike sammenligninger, hvordan ville det lyde?
"Sammenlignet med Blink-182 har Shevils også korte og snappy låter, men i det store og det hele er bandet litt mindre mainstream og tekstene er litt mørkere."
"Det er tydelig at Shevils har har hørt en del på, og kanskje til og med spilt, en del skandinavisklåtende hardcore. De forsøker nok å distansere seg fra brautende amerikansk testosteronhardcore med et litt mer raffinert lydbilde. Selv om det ikke trer så tydelig frem er det nok en viss prosentandel med amerikanske Melvins inne i miksen, også."
Etter at en ny plate er gitt ut så er det som regel en påfølgende konsertrunde. Vil dere også reise ut på tur?
Ja. Vi skal ha tur i de største og viktigste byene i Norge. Det vil si Bergen, Trondheim, Tromsø, Oslo og selvfølgelig Halden. Dette kommer til å foregå i november og desember.
Hvis dere skulle spilt en coverlåt på deres neste konsert, hvilken låt ville du valgt og hvorfor?
Vi prøvde å øve inn en coverlåt en gang, men det funka dårlig. Vi er strengt tatt flinkest til å spille det vi lager sjæl, men Christoffer er rå på gitar, han greier å spille den der AC/DC-låta med all tappinga på begynnelsen. Tror han kan «Prince of the Rodeo» også.
Det er mye bra norsk musikk for tiden. Hvilke andre norske band synes du man bør følge ekstra nøye med?
The Hex, The Regent, Døden, Die A Legend, Ondt Blod, Project Herpes, Bror Forsgren, U-FOES, Ludvig Moon og Jaga Jazzist.
Hva med internasjonale band/plater, noen spesielle favoritter for tiden?
Devin Townsend, egentlig mest fordi det aldri kom med i forrige intervju der jeg ble spurt om det samme. Townsend er jo en helt tullete figur, går ikke an å ikke like han, mest fordi han gir faen og bare gjør det han vil. Og ja, det er ikke noe kult, strengt tatt harry. Vet ikke om jeg liker det lenger egentlig, har ikke hørt på det på to uker.
Til slutt, er det et spørsmål du alltid har ønsket vi musikkskribenter/journalister skulle ha stilt, men som aldri har dukket opp? I tilfelle ja, hva er spørsmålet, og ikke minst, hva er svaret?
SPØRSMÅL: "Pleier du/dere å få sagt det du/dere vil i intervjuer, litt sånn uavhengig av hva dere blir spurt om?"
SVAR: "Ja".
Med det takket vi Andreas for praten, og ser fremover til platen blir sluppet. Den vil selvsagt bli anmeldt her hos Musikknyheter.no, og den har allerede fått toppkarakter hos andre musikkanmeldere, både her hjemme og i utlandet, så det er bare å se frem til Lost In Tartarus.
Hør førstesingelen We Walk On Shattered Glass under.
Les mer om Shevils på deres nettside
